Radioekko er elektromagnetiske bølger (radiobølger) som reflekteres koherent fra et medium eller en gjenstand. Radioekko og radarprinsippet brukes til en rekke formål, blant annet i navigasjonssystemer og i høyde- og avstandsmålinger (se radar-høydemåler).
Faktaboks
- Uttale
- rˈadioekko
Amerikanerne Gregory Breitt (1899–1981) og Merle Tuve (1901–1982) klarte i 1925 for første gang å motta radiobølger som var reflektert fra elektrisk ledende lag i den øvre atmosfæren (ionosfæren). Ved å måle tidsforsinkelsen mellom utsendt og mottatt signal kunne de bestemme høyden av ionosfærelagene. Instrumenter som bygger på dette prinsippet, ionosonder, var frem til raketter og satellitter gjorde det mulig å gjøre direkte målinger i mediet, et hovedinstrument for å studere atmosfærens elektriske egenskaper. I dag har digitalteknikk gitt ionosondene utvidede anvendelsesområder. Ved å analysere det reflekterte signalet kan man få informasjon om for eksempel tetthetsstrukturer, vinder og bevegelser i ionosfæren.
Ionosonden var en forløper til radaren. Ionosfærefysikeren Robert Watson-Watt (1892–1973) var den første som utnyttet radioekko til lokalisering av fly.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.