Radioekko, elektromagnetiske bølger (radiobølger) som reflekteres koherent fra et medium eller en gjenstand. Amerikanerne G. Breitt og M. A. Tuve klarte i 1925 for første gang å motta radiobølger som var reflektert fra elektrisk ledende lag i den øvre atmosfæren (ionosfæren). Ved å måle tidsforsinkelsen mellom utsendt og mottatt signal kunne de bestemme høyden av ionosfærelagene. Instrumenter som bygger på dette prinsippet, ionosonder, var frem til raketter og satellitter gjorde det mulig å gjøre direkte målinger i mediet, et hovedinstrument for å studere atmosfærens elektriske egenskaper. I dag har digitalteknikk gitt ionosondene utvidede anvendelsesområder. Ved å analysere det reflekterte signalet kan man få informasjon om f.eks. tetthetsstrukturer, vinder og bevegelser i ionosfæren.

Ionosonden var en forløper til radaren. Ionosfærefysikeren Sir Robert Watson-Watt var den første som utnyttet radioekko til lokalisering av fly. Radioekko og radarprinsippet brukes til en rekke formål, bl.a. i navigasjonssystemer og i høyde- og avstandsmålinger (se radar-høydemåler). Se også radarastronomi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.