Radikal-sosialister, fransk politisk parti, dannet av Georges Clemenceau i 1880-årene. Tok navnet radikal-sosialister i 1893, ble 1901 sammensluttet med andre venstregrupper til det radikale og radikal-sosialistiske parti (Parti radical et radical-socialiste). Det betraktet seg som arvtagere etter jakobinerne fra den store franske revolusjon. Radikal-sosialistene var det sterkeste og best organiserte borgerlige partiet, og hadde enten alene eller sammen med andre grupper regjeringsmakten i størstedelen av tiden fra omkring 1900 til den annen verdenskrig. Blant lederne kan nevnes Justin Combes, Joseph Caillaux, René Viviani, og i mellomkrigstiden Édouard Herriot, Édouard Daladier og Camille Chautemps. Under inntrykk av den nazistiske fare sluttet partiet under Daladier seg 1935 til «folkefronten», men samarbeidet mellom radikal-sosialistene og sosialistene gikk i stykker 1938. Under den fjerde republikk 1946–58 hadde partiet en viss innflytelse, og under Henri Queuille hadde det en tid ledelsen av regjeringen. 1965–68 deltok det i den demokratiske venstreunionen FGDS, som omfattet alle venstregruppene unntatt kommunistene. Partiet ble splittet 1972. Den ene delen dannet venstrebevegelsen Mouvement Radicaux, den andre delen gikk etter hvert inn i sentrumsalliansen UDF (Union pour la Démocratie Français).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.