Skipsside med røstjern
På denne skuten er det to røstpartier på skipssiden.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Røst er festepunkter langs en skuteside, for fastgjøring av den stående riggenseilskip.

Faktaboks

Etymologi
av nedertysk rust, ‘hvilepunkt’
Også kjent som

pytting

Vant, barduner, tauverk, og liknende gjøres fast med jomfruer, strekkfisker, taljer og liknende. Hovedfunksjonen til røstet er å stive av masten mot sideveis påkjenning. Vantene løper ned fra styrbord og babord side av masten, og slutter i røstet på skutesiden.

Røstet er enten vannrette bjelker som stikker noe ut fra skutesiden, eller skinner/flattjern som er boltet fast direkte i skutesiden. Prinsippet med røstet er at det er festet til den sterke og bærende konstruksjonen av skipet, som regel spantene. Dette er viktig, ettersom vindkreftene i masten overføres til vantene og ned i røstet. En betydelig del av vindkraften som hentes i et seil, er overført til røstene, som «trekker» båten med seg.

De utstikkende røstbjelkene er en type røst som gir mer spredning for vantene, det vil si de kommer lengre ut fra masten, og gir bedre holdekraft. Under disse er det montert røststrebere for å stive av konstruksjonen. Bjelkene går inn i skutesiden og er festet i den bærende konstruksjonen. I røstets utstikkende ende blir det montert en beskyttelseslist kalt røstlist.

Røstskinner eller røstjern gir mindre spredning, men holder den stående riggen uten å måtte konstruere bjelker ut fra skipssiden. På mange skip er disse synlige på utsiden, mens på de typiske fritidsseilerne er skinnene festet på innsiden av glassfiberskroget. De kraftige boltene som holder røstjernet til skroget kalles røstbolter. Spesielt gjelder dette den øverste bolten. De resterende boltene under røstbolten har tradisjonelt gått under navnet hjelperøstbolt.

Vantets innfesting til røstet kan på fritidsseilere være en strekkfisk som forbinder røstjernet og vaieren som løper opp til mastetoppen. På større og eldre seilskuter festes vantet med det som kalles en jomfru. For å oppnå samme justeringsmulighet som en strekkfisk gir, er vantet festet til en vantjomfru. Denne jomfruen er igjen festet i underkant til det som kalles en røstjomfru, som står fast i røstet. Disse to fungerer som en talje, og kan forholdsvis enkelt justeres på for å endre spennet i vantet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg