Rørrotter, familie i ordenen gnagere. Omfatter to arter i én slekt. Familienavnet er avledet av gresk og betyr «sivmus», fordi de ofte lever i siv langs elver og vann.

Begge er store og kraftige gnagere der hannen er betydelig større enn hunnen. Hos den største arten, Thryonomys swinderianus, er hannens kroppslengde rundt 80 cm, halelengde rundt 19 cm og vekt rundt 5 kg (noen ganger nesten 9 kg). Den mindre arten, T. gregorianus, er ca. halvparten så tung. Med unntak av hulepiggsvin er dette de største gnagerne i Afrika. De to rørrottene er temmelig like av utseende. De har et stort hode, med firkanta snute og korte ører. Føttene er korte, men sterke. Pelsen er stiv og piggete, halen nesten naken. I det hele tatt minner de mest om hulepiggsvin (samme underorden), men med kortere og ikke så stive pigger.

Begge arter lever i habitater med et godt dekke av vegetasjon, som gras og siv. Den store rørrotta er mer akvatisk og lever helst langs vann, elver og i våtmarksområder. Den kan også leve i skogsområder med høyt gras, som elefantgras. Den lille er ikke så avhengig av vann og lever på fuktig savanne og høyere til fjells, der den også kan gjemme seg blant steiner. De graver sjelden egne ganger i bakken, men skjuler seg helst i vegetasjonen.

Rørrotter har god hørsel og luktesans. Når de oppdager fare løper de hurtig inn i tett vegetasjon og helst mot vannet. Den store rørrotta er en dyktig svømmer og dykker under vann. De er lite aggressive og lever gjerne i små og løse grupper, spesielt der det er godt med mat og skjul. Ei slik gruppe har gjerne kun én dominant hann, andre voksne hanner lever alene. Formeringen er relativt langsom, men ungene er velutvikla ved fødselen.

Rørrotter er spesialiserte til å leve av gras, de er kraftige nok til å kunne utnytte de største og hardeste grasene. De river gjerne av den ytre, tørre slira for å komme til de saftigere, indre delene. På engelsk kalles rørrotter for «cane rats», fordi de spiser sukkerrør («cane»). Dette er jo et kjempegras. De kan gjøre stor skade på avlinger av sukkerrør. Rørrotter kan også forsyne seg av andre avlinger, som mais, korn og poteter.

Kjøttet er velsmakende og blir høyt verdsatt som mat. Derfor drives det en voldsom jakt på begge arter. Jaktmetodene kan være lite gunstige både for miljøet og for folk, både brann og gift brukes. Derfor drives det nå oppdrett av domestiserte rørrotter i mange land i Afrika. Dette kan komme til å få stor betydning for mange folk, kanskje tilsvarende den betydning marsvinet har i Sør-Amerika.

Begge arter er utbredt i Afrika sør for Sahara. Den store rørrotta har en mye videre utbredelse enn den mindre. De to artene er ikke regna som trua, men omfattende jakt og ødeleggelse av habitater har nok redusert mange bestander. På den annen side kan rørrotter utnytte nye habitater, som jordbruksland og savanne hvor skogen er blitt fjerna. Flere arter i familien er kjent som fossiler, de levde nordøstover i Eurasia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.