Rømning, det å rømme, flykte.

Den som hjelper en fange til å rømme, kan straffes med fengsel inntil tre år etter straffelovens § 161. Den innsatte selv kan straffes for rømning etter straffegjennomføringsloven av 18.05.2001 § 40 med en tilleggsstraff på inntil seks måneder. I tillegg må vedkommende påregne strengere soningsforhold og reduserte muligheter for fremskutt løslatelse.

Den som i hensikt helt å unndra seg sin militære tjenesteplikt forlater eller blir borte fra det sted hvor det påligger ham som militær plikt å være til stede, straffes etter militær straffelov av 22. mai 1902 § 35 med fengsel fra 3 måneder til 2 år. I krigstid straffes militær rømning med fengsel fra 1 til 8 år, og har flere opptrådt i fellesskap, kan lederne straffes med fengsel på livstid (§ 96).

Om rømning i sjøfartsforhold fastsetter straffeloven av 22. mai 1902 § 421 at den som forsettlig unnlater å tiltre eller forlater eller unnlater å vende tilbake til tjeneste om bord på skip, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, i særlig graverende tilfeller opptil 6 måneder. Ulovlig uteblivelse av underordnede sjøfolk som ikke tar sikte på rømning, straffes mildere, jfr. § 426 nr. 1.

Utvalgte lenker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.