Rømning, det å rømme, flykte.

Den som hjelper en fange til å rømme, kan straffes med fengsel inntil tre år etter straffelovens § 161. Den innsatte selv kan straffes for rømning etter straffegjennomføringsloven av 18.05.2001 § 40 med en tilleggsstraff på inntil seks måneder. I tillegg må vedkommende påregne strengere soningsforhold og reduserte muligheter for fremskutt løslatelse.

Den som i hensikt helt å unndra seg sin militære tjenesteplikt forlater eller blir borte fra det sted hvor det påligger ham som militær plikt å være til stede, straffes etter militær straffelov av 22. mai 1902 § 35 med fengsel fra 3 måneder til 2 år. I krigstid straffes militær rømning med fengsel fra 1 til 8 år, og har flere opptrådt i fellesskap, kan lederne straffes med fengsel på livstid (§ 96).

Om rømning i sjøfartsforhold fastsetter straffeloven av 22. mai 1902 § 421 at den som forsettlig unnlater å tiltre eller forlater eller unnlater å vende tilbake til tjeneste om bord på skip, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, i særlig graverende tilfeller opptil 6 måneder. Ulovlig uteblivelse av underordnede sjøfolk som ikke tar sikte på rømning, straffes mildere, jfr. § 426 nr. 1.

Utvalgte lenker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.