Rødme, rødming, det å bli rød.

Forbigående rødfarging i ansiktet skyldes utvidelse av de overflatiske blodårene i ansiktet.

Årsaker. Blodårene i ansiktshuden er påvirkelige av psykiske stimuli via sympatiske nervefibrer i det autonome nervesystemet. Personer som har lett for å rødme, kan også rødme av andre årsaker, som sterkt krydret mat, alkohol og varme. Rødming kan være en stor psykisk belastning. For personer som er plaget av dette, kan redselen for å rødme (erytrofobi) føre til usikkerhet som igjen fører til enda større tendens til å rødme. Dette kan resultere i sosial isolasjon.

Behandling. I alvorlige tilfeller kan behandling være aktuelt. Noen har nytte av en liten dose betablokker. Tilstanden kan også behandles kirurgisk ved sympatektomi, som innebærer at man kutter de aktuelle nervene i det autonome nervesystemet. Man utfører inngrepet ved endoskopisk kirurgi (kikkhullskirurgi, endoskopi). Kirurgen fører et instrument inn i brysthulen og kapper de aktuelle nervene som ligger på bakre brystvegg. Resultatene er stort sett gode.

Permanent rødhet i kinnene opptrer hos personer som ferdes mye utendørs i hardt klima, som f.eks. fiskere, bønder og skogsarbeidere. «Røde roser» i ansiktet (rubor) forekommer også ved visse sykdommer og som følge av visse typer hormonbehandling. Endelig får alkoholmisbrukere iblant rødmusset utseende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.