Rødøreterrapin, frittlevende i Malaga, Spania av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

rødøreterrapin

Trachemys scripta fra Torino, Italia, september 2019.
Lisens: CC BY SA 3.0

Rødøreterrapin er en skilpaddeart i familien sumpskilpadder. Den er vidt utbredt i Nord-Amerika med tre underarter.

Faktaboks

etymologi:

også kjent som Trachemys scripta; engelsk: Pond slider; mest kjent er underarten Trachemys scripta elegans; engelsk Red-eared slider.

Underarten Trachemys scripta elegans er særlig tallrik i Louisiana, Mississippi og Tennessee. Den er populær for bruk i akvarier og er således blitt spredt til andre deler av verden. Mange steder har den den spredt seg på bekostning av innfødte arter. Den er for eksempel funnet i naturen mange steder i Sverige og Danmark.

Rødøreterrapinen foretrekker rolig ferskvann med bløtbunn, mye vannplanter og gode muligheter for å komme på land og sole seg. Unge dyr lever mest av smådyr, mens eldre dyr spiser en overvekt av plantekost.

Beskrivelse

Rødøreterrapin, Trachemys scripta elegans.
Rødøreterrapin
Av /Shutterstock.

Ryggskjoldet er vanligvis 15 til 23 centimeter langt, men kan unntaksvis oppnå en lengde på over 50 centimeter. Hunnen er normalt større enn hannen. Det olivenbrune ryggskjoldet er relativt lavt og ovalt med svakt utviklete kjøler. Det er ofte gule striper på ryggskjoldet. På siden av hodet har den fremtredende flekker, som hos underarten T.s. elegans er røde, derav navnet. I tillegg har den tre til sju lyse striper som strekker seg fra øyet og bakover kinnet på en mørk bakgrunn. Gamle hanner blir svært mørke, nesten svarte. Bukskjoldet er gult.

Hannen har et svakt konkavt bukskjold, mens det hos hunnen er helt flatt. Hannen har lengre og tykkere hale, som likevel er mye kortere enn hos den europeiske kjerrskilpadden. Dessuten har hannen lange klør på forbeina.

Utbredelse og taksonomi

Tidligere ble fjorten underarter inkludert i artskomplekset T. scripta. I dag er mange av disse utskilt som egne arter, og bare underartene T.s. scripta, T.s. elegans og T.s. trostii henføres til arten T. scripta.

Navnet rødøreterrapin brukes både på arten og på underarten T.s. elegans. Artens opprinnelige utbredelse omfatter det sørøstlige USA, fra Colorado til Virginia og Florida. Underarten T.s. elegans har spredt seg til store deler av verden og etablert livskraftige bestander via hobbydyrmarkedet. Arten er utsatt flere steder i Sverige og Danmark. Kurtise og paring er observert gjentatte ganger, og selv om de voksne kan overleve den nordiske vinteren er det lite trolig at sommertemperaturen er høy nok til at eggene kan utvikles.

Habitat

Rødøreterrapin, Trachemys scripta. Foto: www.infoto.no

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Arten kan finnes i de fleste typer ferskvann, men foretrekker stille vann med bløtbunn og rik plantevekst. I tillegg krever den områder nær vannkanten hvor den kan komme på land for å sole seg. Man finner den vanlig i dammer, innsjøer, kanaler og grøfter, men også i stilleflytende elvestrekninger.

Status

Rødøreterrapinen har dominert hobbydyrmarkdet i mange år. På grunn av rømming og frislipp av tamme dyr har den i dag blitt inkludert på listen over de 100 mest invaderende artene i verden. I områder den har etablert seg har den til en viss grad fortrengt naturlig forekommende arter. Det er derfor innført restriksjoner på handel med arten, og den er for eksempel forbudt importert til EU. Den er ikke tillatt som hobbydyr i Norge.

Levevis

Arten liker å komme opp av vannet for å sole seg, og stundom kan mange individer klynge seg sammen på toppen av hverandre på egnede soleksponerte steder. Hvis de føler seg truet, dykker de raskt ned i vannet. Størst aktivitet viser arten ved temperaurer høyere enn 21 grader Celsius. Når temperaturen synker under 10 grader Celsius blir den inaktiv på bunnen av dammen hvor den overvintrer, selv om den vanligvis ikke har ekte hibernering. Arten har fysiologiske mekanismer som tillater den å overleve i svært oksygenfattig miljø. Den inaktive perioden kan strekke seg fra oktober til mars-april. I Sverige er den sett aktiv fra begynnelsen av mai til oktober

Føde

Fødevalget endrer seg med alderen. Yngre dyr er hovedsakelig rovdyr, mens de som voksne blir mer vegetarianere, i motsetning til den europeiske kjerrskilpadden. Matseddelen inkluderer alger og andre planter, rumpetroll, småfisk, insekter, krepsdyr, snegler og muslinger.

Reproduksjon og livsløp

Den parer seg mellom mars og juli, i blant også om høsten. Paringen skjer under vann. Hunnen kan lagre livskraftige spermier i lang tid etter paringen. Eggleggingen foregår fra april til juli, og kullet består av 2-30 egg. Hver hunn kan legge inntil fem kull i året med pauser på 12-36 dager mellom hvert kull. Reirgropen er flaskeformet. Eggene er 30-42 millimeter lange og 19-29 millimeter brede.

Egg som utvikler seg ved 22-27 grader Celsius blir til hanner, mens høyere temperaturer gir hunner. Ungene klekkes etter en utvikling på 65-75 (59-112) dager. Det tar cirka tre uker før ungene oppsøker vann, og kull som klekkes sent om høsten kan overvintre i reiret.

Nyklekte unger er 25-33 millimeter lange og har sterkere farger enn de voksne. Ryggskjoldet er rundt og grønnlig med fine, parallelle svarte linjer. Bukskjoldet er gult og beina har gule striper. Mønstrene blekner imidlertid etter hvert som dyrene blir eldre.

Arten blir kjønnsmoden etter 5-6 (3-10) år. Hannen er da cirka 10 centimeter, hunnen cirka 15. Levealderen er oppgitt til 20-30, unntaksvis inntil 75 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg