ría

Ría er en lang, trang havarm som står loddrett på kystlinjen. Dannelsen skjer ved drukning av en elvedal og elvemunning når havnivået stiger relativt til landet. En ria har derfor et v-formet tverrsnitt som en elv, et slakt lengdesnitt med druknet elveslette, og den kan ha et dendrittisk mønster innover i landet dersom den druknede elvedalen hadde et forgrenet elvesystem.

En fjord er i likhet med en ria en druknet form, men den er en druknet glasial dal og mange av formelementene til en fjord avviker derfor fra en ria. En fjord har et u-formet tverrsnitt på grunn av erosjon langs bresålen. Lengdesnittet til en fjord viser terskler (grunnere parti) og trau (dypere parti), der de overfordypede trauene eller bassengene ofte faller sammen med hvor flere brearmer løp sammen. Isbreer kan erodere under havnivå bare isen er tykk nok, og en fjord kan derfor være overfordypet med mange hundre meter dyp i forhold til dagens havnivå. Mens en ria er dypest der den druknede elvemunningen ligger, kan en fjord ha sitt dypeste område et godt stykke fra fjordmunningen. Mange fjordmunninger har grunnere terskler enn tersklene innover i fjorden, dette gjenspeiler at breens erosjonsevne avtok kraftig når den kom ut til kysten hvor lavere relieff tillot spredning av ismassene.

En riaskyst er en kyst der havet går inn i parallelle, druknede elvemunninger og dermed danner parallelle havarmer. En riaskyst har derfor vanligvis mange små, bratte og trange dalbukter og mange øyer. Riaskyster er typisk for områder som ikke har hatt isdekker under siste istid og der gamle, nå nedtærte fjellkjeder med elvedaler ender i havet som for eksempel i Sør-Irland, Galicia i Nord-Spania, Bretagne, Kroatia, Korea, Kina og Øst-Australia.

Vest- og nordlandskysten til Norge ville ha vært en riaskyst i dag, og ikke fjordkyst som nå, dersom Norge ikke hadde hatt isdekker og breerosjon i kvartærtiden.