En råfil er som et gammeldags negativ, bare digitalt. I mørkerommet kan fotografen påvirke bildet (positivet) på forskjellige måter, for eksempel ved bruk av forskjellige papirtyper, eksponeringstid og deleksponering. Et digitalt negativ gir tilsvarende muligheter til å påvirke bildet, bare med større nøyaktighet, i større omfang og med presise repetisjonsmuligheter.

En råfil inneholder mye mer informasjon enn komprimerte bildefiler som JPEG, derfor opptar de også betydelig større lagringsplass. Råfilen er ingen spesiell filtype, men en betegnelse for en bildefil som er ubehandlet. Råfilen kan etterbehandles i et dataprogram eller råfilkonverter uten at den opprinnelige informasjonen i filen blir endret, og kan slik være utgangspunkt for spesialiserte bildefiler, for eksempel til trykk eller internett.

De fleste kameraprodusenter har sine egne råfilformater, men ulempen med disse er at de som oftest er proprietære og derfor kan forsvinne eller ikke lenger bli støttet utviklingsmessig. Adobe har utviklet et åpent, standard råfilformat (DNG) som i større grad sikrer at råfilene kan leses også i framtiden. Enkelte kameraprodusenter benytter DNG som standard råfilformat.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.