quilting

Quilting eller matelassé er en sømteknikk som utføres på to hovedmåter, etter engelsk eller italiensk tradisjon. I Norge brukes uttrykket quilting også om lappeteknikk som ofte utføres i kombinasjon med quilting. Quilting kan ses på som den første versjonen av gjenbruk ettersom teknikken ofte utføres med rester av utslitte plagg eller overskudd av stoff etter søm av nytt.

Faktaboks

etymologi:
matelassé, av fransk ‘madrass’
også kjent som:

matelassé

Historie

Ordet quilting antas å stamme fra det latinske quilt, som betyr pute eller teppe, og selv om ordet første dukker opp i England på 1300-tallet er teknikken eldre. Antagelig har teknikken med å sy sammen flere stofflag for å gi varme og beskyttels evært i bruk så lenge mennesker har kledd seg i tekstiler. Det eldste dokumenterte funn av quilting er på en utskåret elfenbensfigur av en farao, fra år 3400 f.Kr og i 1924 fant arkeologer deler av en guiltet teppe i Mongolia som er datert til år 100 f.Kr til år 100 e.Kr.

I Europa oppstod teknikken rundt år 500 e.Kr men var ikke videre utbredt før rundt år 1200. Quilting ble da brukt både i sengetøy og i klær, særlig uniformer, for beskyttelse. En quiltet topp som ble brukt under rustninger av metall dannet forløperen for senmiddelalderens vatterte ytterplagg som ble brukt av moteriktige menn fram til rundt år 1600.

I Norge finner vi quilting i tepper laget av sjoddi. Mennesker kunne levere inn utslitte ullplagg til sjoddifabrikker som rev opp plaggene i filler og filtet de sammen til tepper. Teppene ble trukket med bomullstoff og brukt som dyner.

I USA utviklet etterhvert de quiltede teppene seg til å ha et topplag av patchwork, lappeteknikk, som dannet intrikate mønstre. Tradisjonen ble startet av nybyggerkvinner som brukte avlagte og utslitte klesplagg og dermed la bunnen for det vi kaller minnetepper hvor hver stoffbit frembrakte minner om familiemedlemmer. For å oppnå jevne mødnterrapporter ble stoffbitene sydd rundt papirbiter. Ettersom papir var mangelvare ble det ofte brukt gamle brev og aviser, noe som kan gi verdifulle innblikk i kolonitiden hvis man får anledning til å åpne gamle tepper.

Store deler av den amerikanskje quiltetradisjonen ble videreført av den afro-amerikanske befolkningen som sydde for seg selv og eierne under slavetiden. Etter den amerikanske borgerkrigen utviklet frigitte slaver og deres etterkommere sin egen stil som preges av sterke farger, stor mønsterrikdom og en generell mangel på regler. En populær mye forteller at slaver brukte quiltingen for å formidle beskjeder, hilsner til familemedlemmer på andre plantasjer og kunnskapsoverføring. Denne myten har sitt opphav i boken Sweet Clara and the Freedom Quilt og har ingen historisk tilknytning.

En annen befolkningsgruppe som har betydd mye for den amerikanske quiltingen er amish-folket. Deres quiting er strengt geometrisk, har gjentagende mønster og er helt uten applikasjoner. Amish-folkets quilting er utført helt og holdent for hånd.

Også den amerikanske urbefolkningen utfører sin egen form for quilting som de har videreutviklet etter inspirasjon fra misjonærer som demonstrerte håndverket eller ved å observere arbeid utført av nybyggerkvinner. Blant denen folkegruppen er stjernemotivet utbredt og det brukes oftere stoffremser enn biter.

Quilting i dag

Dagens quilting er mindre påvirket av å benytte stoffrester og utslitte plagg. Quilting er en utbredt hobby i store deler av den vestlige verden og brukes mer som dekorasjon enn isolasjon. Vi ser en todelt utvikling av quiltingen i dagens samfunn hvor noen er trofaste mot det tradisjonelle uttrykket, jobber med geometriske mønster og avstemte farger mens andre jobber friere med sterkere farger, applikasjon og mindre gjentagende mønster.

Begge stiler er viktige og et minne om hvordan teknikken oppstod.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg