quilting

Artikkelstart

Quilting eller matelassé er en sømteknikk som utføres på to hovedmåter, etter engelsk eller italiensk tradisjon. I Norge brukes uttrykket quilting også om lappeteknikk som ofte utføres i kombinasjon med quilting.

Faktaboks

Etymologi
matelassé, av fransk ‘madrass’
Også kjent som

matelassé

Quilting kan ses på som den første versjonen av gjenbruk ettersom teknikken ofte utføres med rester av utslitte plagg eller overskudd av stoff etter søm av nytt.

Teknikker

Engelsk

I denne teknikken benyttes vanligvis tre stofflag hvor det midterste er filt eller kardet ull som gir isolasjon og varme. Lagene sys sammen for hånd med atter- eller forsting eller med maskinsøm i dekorative mønstre. Denne teknikken kalles også matelassé, et navn som stammer fra Marseilles i Frankrike, hvor madrasser ble laget på denne måten.

Italiensk

To tøylag sys sammen i mønster uten mellomlegg. Tykke snorer trekkes inn i mønsterkanalene mellom lagene og danner relieffkonturer. Denne teknikken gir et tynnere og lettere produkt.

Historie

Ordet quilting antas å stamme fra det latinske quilt, som betyr pute eller teppe, og selv om ordet første dukker opp i England på 1300-tallet er teknikken eldre. Antagelig har teknikken med å sy sammen flere stofflag for å gi varme og beskyttels vært i bruk så lenge mennesker har kledd seg i tekstiler. Det eldste dokumenterte funn av quilting er på en utskåret elfenbensfigur av en farao, fra år 3400 fvt. I 1924 fant arkeologer deler av en quiltet teppe i Mongolia som er datert til mellom år 100 fvt. og 100 evt.

I Europa oppsto teknikken rundt år 500 evt., men var ikke videre utbredt før rundt år 1200. Quilting ble da brukt både i sengetøy og i klær, særlig uniformer, for beskyttelse. En quiltet topp som ble brukt under rustninger av metall dannet forløperen for senmiddelalderens vatterte ytterplagg som ble brukt av moteriktige menn fram til rundt år 1600.

I Norge finnes quilting i tepper laget av sjoddi. Mennesker kunne levere inn utslitte ullplagg til sjoddifabrikker som rev opp plaggene i filler og så filtet dem sammen til tepper. Teppene ble trukket med bomullsstoff og brukt som dyner.

I USA utviklet de quiltede teppene seg etterhvert til å ha et topplag av patchwork, lappeteknikk, som dannet intrikate mønstre. Tradisjonen ble startet av nybyggerkvinner som brukte avlagte og utslitte klesplagg og dermed la bunnen for det som kalles minnetepper, hvor hver stoffbit frembrakte minner om familiemedlemmer. For å oppnå jevne mønsterrapporter, ble stoffbitene sydd rundt papirbiter. Ettersom papir var mangelvare, ble det ofte brukt gamle brev og aviser, noe som kan gi verdifulle innblikk i kolonitiden hvis man får anledning til å åpne gamle tepper.

Store deler av den amerikanskje quiltetradisjonen ble videreført av den afrikansk-amerikanske befolkningen, som sydde for seg selv og eierne under slavetiden. Etter den amerikanske borgerkrigen utviklet frigitte slaver og deres etterkommere sin egen stil, som preges av sterke farger, stor mønsterrikdom og en generell mangel på regler. En populær myte forteller at slaver brukte quiltingen for å formidle beskjeder, hilsener til familemedlemmer på andre plantasjer og kunnskapsoverføring. Denne myten har sitt opphav i boken Sweet Clara and the Freedom Quilt og har ingen historisk forankring.

En annen befolkningsgruppe som har betydd mye for den amerikanske quiltingen er amish-folket. Deres quilting er strengt geometrisk, har gjentakende mønster og er helt uten applikasjoner. Amish-folkets quilting er utført helt og holdent for hånd.

Også grupperinger av amerikanske urfolk utfører en egen form for quilting, som de har videreutviklet etter inspirasjon fra misjonærer som demonstrerte håndverket, eller ved å observere arbeid utført av nybyggerkvinner. Blant denne folkegruppen er stjernemotivet utbredt og det brukes oftere stoffremser enn biter.

Quilting i dag

Dagens quilting er mindre påvirket av å benytte stoffrester og utslitte plagg. Quilting er en utbredt hobby i store deler av den vestlige verden og brukes mer som dekorasjon enn for isolasjon. Vi ser en todelt utvikling av quiltingen i dagens samfunn hvor noen er trofaste mot det tradisjonelle uttrykket, jobber med geometriske mønstre og avstemte farger, mens andre jobber friere med sterkere farger, applikasjon og mindre gjentakende mønster.

Begge stiler er viktige og peker til teknikkens begynnelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg