querandí

Kjøtt var den viktigste føden. Hjort, nandu (en strutsefugl) og guanako ble felt med spyd eller bola, et slags kastevåpen. Skinnene ga klær og telt.

Navnet querandí kommer fra guaraníspråk og betyr ‘med fett’. Guaraníene var jordbrukere slik at ‘fettmennesker’ er en henvisning til dietten deres. Selv regnet querandí de seg som en av flere grupper av het, nærmere bestemt kalt didiuhet, ‘het i øst’ Språket het, som nå er dødt, var sannsynligvis nært beslektet med pwelche-språk (gününa küne).

Av de første europeerne som kom i kontakt med dem rundt 1530 ble querandi oppfattet som høye og velbygde og eksepsjonelt gode løpere og jegere. Buenos Aires ble grunnlagt på deres territorium første gang i 1535. Relasjonene ble raskt dårlige og spanjolene måtte rømme bosetningen. Etter at byen ble gjenanlagt i 1580 ble querandíene tvunget inn i faste bosetninger (‘reducido’). Sannsynligvis rømte mange fra denne tilværelsen til sine frender pwelchene. Mange bukket under i en omfattende koppepidemi i 1627. I 1672 er gruppen som sådan borte fra kildene.

Querandí er også navn på en redskapstradisjon i arkeologisk forstand, lokalisert til en del boplasser sør og vest for Río de la Plata. Det arkeologiske materialet indikerer en jeger- og sanketilpasning, men boplassene tyder på at innbyggerne var bare delvis bofaste og at elvefisket var viktig. De drev ikke jordbruk, men kjente til pottemakeri. Denne tradisjonen er datert til rundt 500 fvt.

• amerikanske urfolk
• søramerikanske urfolk
• Argentinas befolkning