querandí

Artikkelstart

Querandí er navnet på et folk som holdt til langs sørbredden av Río de la Plata, der Buenos Aires i dag ligger, samt sørover og vestover på slettelandet Pampas i det sentrale Argentina. Som sine nabofolk pwelche og rankülche var querandí jegere og sankere som flyttet seg i små familiegrupper i takt med årstidene.

Faktaboks

Uttale
kerandˈi

Etterkommere av querandífolket levde videre som deler av den løst definerte gruppen pampasfolk. I Argentinas folketelling i 2010 definerte 3586 mennesker i Buenos Aires-provinsen seg som querandí. Noen av dem har vært med å etablere urfolkssamfunnet Punta Querandí 50 km sør for Buenos Aires sammen med flere andre grupper.

Opprinnelige levevis og historie

Kjøtt var den viktigste føden. Hjort, nandu (en strutsefugl) og guanako ble felt med spyd eller bola, et slags kastevåpen. Skinnene ga klær og telt.

Navnet querandí kommer fra guaraníspråk og betyr ‘med fett’. Guaraníene var jordbrukere slik at ‘fettmennesker’ er en henvisning til dietten deres. Selv regnet querandí de seg som en av flere grupper av het, nærmere bestemt kalt didiuhet, ‘het i øst’ Språket het, som nå er dødt, var sannsynligvis nært beslektet med pwelche-språk (gününa küne).

Av de første europeerne som kom i kontakt med dem rundt 1530 ble querandi oppfattet som høye og velbygde og eksepsjonelt gode løpere og jegere. Buenos Aires ble grunnlagt på deres territorium første gang i 1535. Relasjonene ble raskt dårlige og spanjolene måtte rømme bosetningen. Etter at byen ble gjenanlagt i 1580 ble querandíene tvunget inn i faste bosetninger (‘reducido’). Sannsynligvis rømte mange fra denne tilværelsen til sine frender pwelchene. Mange bukket under i en omfattende koppepidemi i 1627. I 1672 er gruppen som sådan borte fra kildene.

I arkeologien

Querandí er også navn på en redskapstradisjon i arkeologisk forstand, lokalisert til en del boplasser sør og vest for Río de la Plata. Det arkeologiske materialet indikerer en jeger- og sanketilpasning, men boplassene tyder på at innbyggerne var bare delvis bofaste og at elvefisket var viktig. De drev ikke jordbruk, men kjente til pottemakeri. Denne tradisjonen er datert til rundt 500 fvt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg