pølse

Det er mest vanlig å lage pølser av svin og storfe. I Norge er det i tillegg vanlig å bruke får og vilt. De siste årene har det også blitt populært med kyllingpølser og vegetarpølser. Blodpølse er også en tradisjonell variant.

For å lage pølser kverner man kjøtt og fett, blander det med mel og væske til en kjøttfarse og smaker det til med krydder. Ofte tilsettes urter og ingredienser som løk, ost og chili. En god pølse krever balanse mellom næringsstoffene protein, fett og karbohydrater. Hvis en pølse inneholder for mye proteiner, altså for mye rent kjøtt, blir den lett tørr.

Kjøttfarsen stappes i et pølseskinn ved hjelp av en pølsesprøyte eller pølsehorn. Tradisjonelt er pølseskinnet rengjorte dyretarmer fra får og svin, men i dag brukes også kunstig pølseskinn. Tykkelsen på pølsene varierer; wienerpølser er fingertykke, mens påleggspølser, som servelat, gjerne har en diameter på 10–12 cm.

Som regel blir pølser kokt eller dampet før de selges i butikken, men de siste årene har rå pølser blitt mer tilgjengelig. Dette kan ses i sammenheng med at grilling har blitt mer populært. Det er også vanlig å røyke pølsene. Noen vanlige røkte pølsetyper i Norge er vossakorv og wienerpølse.

Pølser er populær mat – de er raske å tilberede og lette å spise. Som regel har pølse en mild smak som gjør den lett å like, både for barn og voksne. Det er derfor vanlig å ha tilbehør som setter smak. Tilbehøret varierer, men ketchup og sennep er fellesnevnere i mange land og matkulturer. Pølse i brød, også kalt hot dog, er en populær type fastfood. En særnorsk spesialitet er å servere pølse rullet inn i potetlompe, og i Østfold er det tradisjon å servere pølse i vaffel.

I snitt spiser hver nordmann cirka 100 pølser i året, og de serveres både til hverdag og fest.

I Norge er de vanligste variantene wienerpølse og grillpølse. Som julemat er det vanlig med tradisjonspølser som medisterpølser og vossakorv.

Pølse er en av de eldste matrettene i verden. Den kan spores tilbake til Mesopotamia for 5000 år siden og nevnes i Odyseen av Homer. Romerne så opprinnelig på pølser som festmat, men i år 320 evt. forbød keiser Konstantin og Den katolske kirke retten fordi den ble assosiert med hedenske skikker og ritualer. Matretten levde imidlertid videre, og forbudet ble opphevet 150 år senere.

I middelalderen spredte pølsetradisjonene seg over hele Europa. I 1135 åpnet det lille serveringsstedet Wurstkuchl i den tyske byen Regensburg. Stedet eksisterer fremdeles, og det regnes som verdens eldste pølsebod.

De fleste europeiske land har utviklet sine egne pølseprodukter, og de ses på som en viktig del av det enkelte lands matkultur. Særlig Tyskland og Storbritannia er stolte av sine pølsetradisjoner. Tyskland har rundt 1200 forskjellige pølsesorter.

I Norge ble pølser vanlig på 1600-tallet, men selve ordet pølse kom ikke før mot slutten av 1800-tallet.

• Et påstått sitat fra Otto von Bismarck lyder: «Den som vet hvordan politikk og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.»
• Hvert år på den amerikanske nasjonaldagen arrangeres VM i pølsespising i New York. Verdensrekorden er fra 2021 og er 76 pølser i brød på 10 minutter.
• Norges mest kjente pølsespiser er tegneseriefiguren Nr. 91 Stomperud.
• Den forsvunne pølsemaker (1941) var en norsk spillefilm med Leif Juster i hovedrollen.
• «Rosinen i pølsa» er et uttrykk for et høydepunkt og gledelig overraskelse, som i «prikken over i-en».

• spekepølse
• norsk mat og matkultur
• pølsemaker
• kjøtt