pusterør

Pusterør er et jaktvåpen som består av et 2–5 meter langt trerør og små (20–30 centimeter lange) giftpiler. Disse er forsynt med en bomullsdott tilpasset rørdimensjonen, slik at et kraftig luftstøt vil sende en pil av sted 40–50 meter med ganske stor treffsikkerhet i en øvet hånd.

Pusterøret finnes utbredt i to atskilte regioner: det malayiske arkipel, inklusive Malayahalvøya og deler av Melanesia og Indokina, og den nordvestlige delen av Sør-Amerika samt Karibia og det sørøstlige USA. Blåserør for kuler av keramikk er kjent fra før-spansk tid i Mesoamerika og på kysten av Peru (mohica-tradisjonen 200 fvt.–450 evt.).

I Sørøst-Asia består pusterøret enten av en 3–4 meter lang gjennomboret trestamme eller av to rør som er satt inn i hverandre for å forhindre at våpenet vrir seg. Ved siden av disse typer finner man i Sør-Amerika blåserør laget av to rette stykker av ferdig utvokst palmetre eller en annen hardvedsort. Stykkene føyes sammen etter at kanalen til prosjektilet er forarbeidet, først med et skarpt jernredskap, så med sand og vann. Kunsten å tilvirke blåserør har høy status hos aguaruna-jívaroene, og ble blant annet innført som egen disiplin i forming ved skoler i Temashnum i Peru i 1971.

Det er først og fremst pilgiften som gjør pusterøret til et effektivt våpen. De vanligste variantene kalles ipoh i Sørøst-Asia og curare i Sør-Amerika. Curare lammer muskulaturen slik at byttet omkommer ved kvelning. En enkelt forgiftet pil har vanligvis ikke dødelig virkning på større dyrearter og mennesker, og pusterøret blir først og fremst anvendt i jakt på fugler, aper og annet småvilt. Til slik jakt har redskapet mange fordeler. Det er lydløst, slik at flere dyr i en flokk kan nedlegges før resten skremmes bort, og bruken av gift gjør det mindre vesentlig hvor dyret blir truffet. Pusterøret er et kortdistansevåpen og egner seg derfor best til bruk i skogsområder. Aguaruna tester giftens kvalitet ved å skyte en tukan, som er nokså seiglivet. Hvis den faller raskt, kan giften også brukes på større dyr som villsvin.

Sannsynligvis kom pusterøret i bruk i Amerika før Columbus' tid, og må derfor regnes som en selvstendig oppfinnelse. Derfor inntar det en spesiell plass i diskusjonen om diffusjon versus uavhengige oppfinnelser, og bidrar til å motsi spekulasjoner om spredning av kulturelementer fra én enkelt kilde.