Punktøyne er små synsorganer som forekommer hos mange virvelløse dyr. Kalles også ocelli og stemmata. I sin enkleste form er punktøyne et koppformet hulrom med lysabsorberende pigmenter i cellene. Utvendig er koppen dekket av en linse. Punktøynene gir impulser til nervesystemet, men danner ikke et bilde av omgivelsene, slik som øyet hos mange virveldyr.
Punktøyne forekommer i mange former og hos mange dyr. De enkleste, som er uten linser, finnes hos mange nesledyr, som for eksempel hos glassmanet. Mange rundormer har enkle punktøyne med lysømfintlige pigmenter. Hos dem kan også noe av kroppens overflate være lysømfintlig. Enkle punktøyne registrerer bare lys og skygge.
Voksne insekter har både punktøyne og fasettøyne på hodet. Larvene til holometabole insekter har ofte punktøyne på siden av hodet. De kalles stemmata, og er utstyrt både med linse og lysømfintlige celler. Slike punktøyne finnes også hos spretthaler.
Edderkopper har punktøyne med linser som konsentrerer lyset. Hos mange tusenbein sitter flere punktøyne sammen i en klynge på hodet. Krepsdyr har fasettøyne, men hos mange finnes også forskjellige typer av punktøyne, slik som på hodet av hoppekreps. Naupliuslarvens øye kan være sammensatt av flere punktøyne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.