Landwanger
Illustrert av John Gould

Landwang er et pungdyr i ordenen Peramelemorphia som døde ut på første halvdel av 1900-tallet. Det er heller ingen andre arter i familien. Den var et lite dyr med store ører og lange bakbein som levde i tørre omgivelser i Australia. Den ble utryddet av innførte rovdyr.

Faktaboks

Etymologi

Landwang er den australske urbefolkningens navn på arten

Også kjent som
familien Chaeropodidae, også kalt grisefot
Vitenskapelig navn
Chaeropus ecaudatus
Beskrevet av
(Ogilby, 1838)
Global rødlistestatus
EX – Utdødd

Beskrivelse

Landwangen var så unik at den ble plassert i sin egen familie. I utseende ligner den mye på bilbyene, med store ører og lange bakbein. Halen var veldig lang. Artsnavnet ecaudatus betyr «uten hale». Det navnet stammer fra beskrivelsen av et dyr som manglet halen. Øynene var store og snuten spiss.

Den største forskjellen fra bilbyene lå i føttene, som var enda mer spesialiserte hos landwangen. På framføttene var de to midterste tærne spesielt lange. Framfoten er derfor beskrevet som å ligne en fot med to klauver, nærmere bestemt en grisefot, selv om likheten nok i virkeligheten er svært liten eller ikke-eksisterende. Slekstnavnet Chaeropus stammer fra to greske ord, i betydningen «ung gris» og «fot». Dens engelske navn er pig-footed bandicoot (grisefot). På bakføttene var fjerde tå spesielt lang, den alene stod for frasparket. Andre og tredje tå var sammenvokst til en «kam» til å stelle pelsen med, mens femte tå var liten og første tå manglet. Både fram- og bakbein var lengre og spinklere enn hos bilbyene.

Landwangen veide rundt 200 gram, så den var mindre enn småbilbyen (se bilby). Kroppslengden var 23-26 cm og halelengden 10-15 cm. Pelsfargen var gulbrun på ryggen og gulkvit på buken. Oversiden av halen var svart, med en svart kam av lengre og stivere hår på den ytterste delen. Pungen åpnet bakover som hos bilbyene og hadde åtte spener.

Levevis og utbredelse

Arten hadde en vid utbredelse over grassletter, skogslandskaper og ørkener i det indre av Australia. Antakelig var den alteter som spiste både planter og virvelløse dyr. Antakelig fikk den bare 1-2 unger i kullet. Den var trolig nattaktiv og skjulte seg om dagen i ganger eller hull under bakken. Den bygde reir av gras, blader og kvister. Ble den forstyrret, flyktet den vekk i stor fart.

Det siste eksemplaret i et museum er datert til 1901, men kunnskap fra urbefolkningen tyder på at den kan ha levd helt fram til 1950-tallet. Landwangen var bare fjernt beslektet med de andre artene i ordenen Peramelemorphia, så millioner av år med evolusjon døde ut med landwangen. Man tror at innførte katter og rødrever forårsaket utryddelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Helgen, K.M. & Veatch, E.G. (2015). Recently extinct Australian marsupials and monotremes. S. 17-33 i: Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 5. Monotremes and marsupials. Lynx Edicions, Barcelona.

Faktaboks

landwang
Chaeropus ecaudatus
GBIF-ID
5219454

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg