. Begrenset gjenbruk

. Begrenset gjenbruk

Pund, symboler lb, Lb, £ og , masse- og myntenhet brukt i store deler av verden fra middelalderen og frem til vår tid.

Pund har sin opprinnelse i den romerske masseenheten libra pondo (327 g), delt i 12 uncia, og i Karl den stores livre de Charlemagne (367,4 g), som var delt i 12 onces. Nasjonale og lokale varianter med navn avledet av libra og pondo fikk utstrakt bruk i hele den vestlige verden.

I Frankrike ble tidlig marc brukt ved siden av livre de Charlemagne, og denne ledet etter hvert til en ny livre, livre poid de marc, også kalt livre troy (etter den viktige handelsbyen Troyes), lik 2 marc eller 16 onces (491 g). Denne livre gikk med mindre tilpasninger over til pund (tysk pfund), som kom i bruk i tysktalende og nordiske land på 1500-tallet og stort sett erstattet mark som legal handelsvekt. En av variantene var det nürnbergske artilleripund på 505 g, som også ble brukt i våpenindustrien i Danmark-Norge.

I tyske og skandinaviske land var pundet delt binært; et pund var 2 merker, en mark 16 lodd, et lodd 4 kvintin, en kvintin 4 ort eller pfennig, en ort 16 æs (i noen land grain eller korn) og en æs 16 gran. Navn på andre binære deler varierte fra land til land. I Sverige og Danmark hadde man i en periode før innføringen av metersystemet en desimal inndeling, i Sverige i 100 ort og 1000 korn, i Danmark i 100 kvint og 1000 ort. Ved innføringen av metersystemet ble et pund i de fleste land satt lik 500 g og gikk bare gradvis ut av bruk.

Det dansk-norske pund (skålpund) overtok i 1683 som normalenhet for masse etter mark. Et pund var to merker, fra 1550 lik 467,7 g. Ved forordning fra 1683, gjeldende for hele kongeriket Norge og Danmark, ble et pund fastsatt som masseenhet og definert som massen av 1/64 av kubikkfotens vannmasse ved 4 °C. Dette svarer til 499,68 g. Riksnormalen som ble godkjent i 1698, hadde en masse på 499,75 g. Den var gyldig i Danmark til innføringen av metersystemet i 1881. I Norge ble det i 1824 fastsatt nye riksnormaler. Et pund ble da 498,112 g. I Danmark var fra 1613–1683 riksnormalen, som også ble kalt københavnerpund, lik 484 g. I Norge var fremdeles nomalmasseenheten mark og et pund lik to mark, men også københavnerpundet ble brukt. Ved innføringen av metersystemet i 1875 ble det bestemt at et pund som handelsvekt skulle regnes lik 500 g. Foruten skålpund hadde man fra eldre tid tre andre pund, som i 1683 ble fastlagt slik: skippund = 320 pund, lispund = 16 pund og bismerpund = 12 pund.

Omkring år 1000 ble Tower pound på 5400 grain (ca. 350 g) fastsatt som masseenhet for edelmetaller og mynter. Det var delt i 12 ounces (oz) eller 15 ore. Tower pound ble i 1527 erstattet med pound troy, lb tr, lik

          1 lb tr = 373,24 g

som er omtrent 3/4 av den franske livre troy. Pound troy ble også kalt apothecary pound, lb ap, (medisinalpund) og brukt for apotekervarer. Et lb tr var delt i 12 oz tr à 31,1 g. En oz tr var 20 pennyweights, en pennyweight 6 carats og en carat 4 grains. For lb ap var inndelingen: Et lb ap = 12 oz ap, en oz = 8 drachms, en drachm (i USA kalt dram) = 3 scruples og en scruple = 20 grain. Lb tr og lb ap utgikk som legale masseenheter i Storbritannia i 1878, men er fremdeles godkjent for bruk i USA.

Som handelsvekt ble den nordiske mark (233 g) og pound mercantile, lik 2 mark, brukt. Det siste ble på 1300-tallet erstattet med pound avoirdupois, lb av (fra fr. avoir du pois, 'ha tyngde'). Edward IIIs loddsats fra ca. 1350 viser at massen var ca. 450 g, omtrent 16/12 av den romerske libra og omtrent likt det pund som var i bruk i Norden på den tiden. I 1878 ble pound avoirdupois med symbol lb vedtatt som legal standard for masse istedenfor pound troy, og ny normal med masse 453,59 g ble godkjent. I 1963 ble pound i Storbritannia fastsatt til:

          1 lb = 453,592 37 g

Samme verdi var i 1959 vedtatt i USA. En minimal forskjell i verdien mellom de to landene ble dermed opphevet, og kilogrammet ble godtatt som normal for masseenheter. Etter tilslutningen til EU skal pound som masseenhet ikke lenger brukes i Storbritannia.

Betegnelsen pound sterling stammer fra en liten sølvmynt, sterling, som var i bruk i England fra 700-tallet. Sterling silver ble ensbetydende med rent sølv, senere fastlagt til 92,5 % sølvgehalt. Sterlingmynten veide ca 20 grain. Ved innføringen av gullstandarden i 1816 ble en sovereign (ca. 8 g gull) satt lik 1 £ sterling med sølvinnhold 0,303 lb tr. Etter den tid har pund sterling vært en ren myntbetegnelse.

Pund sterling var delt i 20 shillings à 12 pence; dette system ble 1971 omlagt til desimalbasis. Pund sterling ble opprettholdt som myntenhet, men tilsvarer nå 100 pence, mens shilling gikk ut av systemet.

Paritetskursen for pund sterling i norske kroner var inntil den første verdenskrig 18,16 kr, fra 1946 til pund-devalueringen i november 1967 20,00 kr, fra da av 17,143 kr. Siden 1972 er kursen flytende.

Land, område Deles i Valuta kode Vekslingskurs
Egypt 100 piaster EGP 0,47
Gibraltar 100 pence GIP 10,7
Kypros 100 cents CYP 15,3
Libanon 100 piaster LBP 0,0056
Storbritannia 100 pence GBP 10,7
Syria 100 piaster SYP 0,04

Vekslingskursen er oppgitt i norske kroner per 1 pund (november 2016).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.