Pwelche, eller gennakenk er navnet på et folk som holdt til på slettelandet (Pampas) i det midtre Argentina før den spanske koloniseringen. Gennakenk var både språklig og kulturelt i nær slekt med aonikenk eller tewelche som holdt til lenger sør på Pampas og i Patagonia, samt ranquel (rankülche) og querandí (het) i områdene østover mot Río de la Plata. Mapuchene kalte dem pwelche (spansk: puelche) og dette navnet kom til å erstatte gennakenk.

Faktaboks

Uttale
pweltʃə
Også kjent som

puelche

Levevis og historie

Pwelche-flagg.
Flagg benyttet av pwelche- (gennakenk-)folk.
Pwelche-flagg.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Som sine nabofolk på Pampas levde gennakenk av jakt og sanking og flyttet rundt i takt med årstidene. Etter at hesten ble innført i området ble livsform og jaktteknikk dramatisk endret. Det ble også maktbalansen mellom gruppene på Pampas.

Fra før erobringen var mapuche det klart største av folkene i regionen. Mapuche var også den gruppen som raskest hentet seg inn i folketall etter de store epidemiene som spanjolene bragte med seg. På 1600 og 1700-tallet ble gennakenk absorbert av ekspanderende mapucher i takt med at livsstilen endret seg fra nomadisme til en Pampastradisjon med hest og kvegdrift i sentrum. Det samme gjaldt i stor grad deres nabofolkene i sør (ranquel) og øst (querandí). De opprinnelige språkene ble også fortrengt av mapuche og spansk. Dermed ble gennakenk, samt grupper av nabofolkene, mest kjent under navnet pwelche (puelche), som på mapuche betyr ‘folket i øst’.

Etter at pampasfolkene ble erobret av Argentina i årene rundt 1880 har pwelche og nabogruppene mistet mye av sin identitet. Imidlertid lever mange av pampastradisjonene videre i gaucho-kulturen.

I takt med at økende internasjonal anerkjennelse av urfolk fra rundt 1990 har også Argentina har anerkjent sine urbefolkninger. Ved folketellingen i Argentina i 2010 identifiserte 22 020 personer seg som ‘pampa’, 14 860 som ‘rankülche’ og 205 009 som ‘mapuche’. Etterkommere av pwelche fordeler seg sannsynligvis på alle disse tre kategoriene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg