Puduer er en slekt av hjortedyr som finnes i vestlige deler av Sør-Amerika. De inngår i hjortedyrfamilien Cervidae, underfamilien Capreolinae og undergruppen Odocoeleini. Slekten har to arter: sørlig pudu (Pudu puda) og nordlig pudu (Pudu mephistophiles). Som navnet indikerer har de to artene ulike utbredelsesområder.
De to artene har mange likheter i kroppsform, pelsfarge, gevir og andre anatomiske trekk. Kroppsformen er butt og kompakt med relativt korte, tynne bein og små klover. Hodet er kort og med butt mule. Pelsen hos begge arter har lange hår, er jevnt rødbrun eller brun om sommeren og mørkere om vinteren.
Nordlig pudu er gjennomgående mer rødbrun enn den sørlige arten, og med mørkt brunt ansikt og mørke bein. Halen er kort hos begge arter og forsvinner nesten i den langhårete pelsen. Sørlig pudu er jevnt nøttebrun, har lysere bein, kjeveparti og underside enn den nordlige arten. Gamle puduer blir gjerne gråere på nakke og rygg. Kalver av sørlig pudu har flekket pels til de er 3–4 måneder, mens kalver av nordlig pudu fødes uten lyse flekker i den rødbrune pelsen.
Puduer regnes som de minste av hjortedyrene. Sørlig pudu har vanligvis skulderhøyde på 35–45 centimeter og vekt 5–8 kilo, men større dyr forekommer (10–12 kilo). Nordlig pudu er litt mindre enn sin sørligere slektning (skulderhøyde om lag 25–35 centimeter, vekt 3–6 kilo), og regnes som verdens minste hjortedyr. Hos puduer er det relativt liten forskjell i størrelsen mellom kjønn.
Bare hannene hos pudu har gevir. Det felles årlig og består av ugreinete, rette stenger eller piker på 6–8 centimeter, ofte svakt bakoverbøyd i toppen.
Puduer er knyttet til skogsområder og finnes i temperert regnskog så vel som i fuktige fjellskoger på tropiske og subtropiske breddegrader. De lever for det meste skjult i skog med tett undervegetasjon, men utnytter også grassletter og krattsoner i nærheten.
Sørlig pudu er knyttet til naturområder som regnskog i lavlandet, fra havnivå opp mot 2000 meter over havet i sørvestlige deler av Argentina og sørlige Chile. Nordlig pudu, også kalt andespudu, finnes nord i Andesfjellene i grenseområder mellom Venezuela, Colombia, Ecuador og Peru. Nordlig pudu synes å foretrekke fuktige og nedbørsrike naturtyper og fjellskogsområder fra 2000 til 4500 meter over havet hvor de gjerne beiter på åpnere grassletter og i krattsoner. Utbredelsesområdet for de to artene overlapper ikke geografisk.
Bestandene av pudu er sterkt redusert og geografisk begrenset. Begge arter regnes nå som sårbare eller truete arter. Denne utviklingen skyldes blant annet en lang periode med ekspanderende kvegdrift, skogsdrift og habitatfragmentering. Det er imidlertid tatt initiativ for å beskytte og reetablere bestander av pudu i flere søramerikanske land.
Puduer er solitære og sky dyr som markerer sine leveområder (territorier) med luktstoff fra kjertler og avføring. Leveområdene varierer i størrelse, men oppgis vanligvis å være 200–300 dekar, og dekker behovet for både beiteressurser og skjul. Puduer er mest aktive i skumring og grålysning. De beveger seg innen leveområdet via et nettverk av stier og «tunneler» i den tette undervegetasjonen.
Voksne individer av begge kjønn opptrer vanligvis bare sammen i forbindelse med forplantning.
Dietten for begge arter er svært variert og omfatter en rekke plantegrupper, inkludert knopper, bladverk og bark fra kratt og trær, frukt og sukkulente plantedeler.
Sørlig pudu blir kjønnsmodne når de er 12–18 måneder gamle, hanndyr litt senere enn hunndyr. Paringsperioden er fra mars til mai. Etter en drektighetsperiode på om lag sju måneder (190–210 dager) fødes kalven (sjelden tvillinger) vanligvis i perioden november–januar. Fødselsvekten er om lag 800 gram og kalven lever utlukkende på morsmelk de første par ukene. Plantekost inngår gradvis i dietten fra kalvene er 2–3 uker gamle, og de antas å være avvent morsmelk ved 3 måneders alder. Etter 4–6 måneder når de full kroppsstørrelse. Pudukalver følger mora i om lag ti måneder.
Reproduksjonsperiodene for nordlig pudu er mindre sesongpreget og synkron enn for den sørlige slektningen. Ut fra begrenset faktainformasjon er det antatt at arten har et par mer markerte brunstperioder, nemlig mars–april og august–september. Drektighetsperioden antas å være om lag 7 måneder, og ved fødselen veier kalven 0,4–0,5 kilo. Kalven er velutviklet ved fødselen, den vokser raskt, og når trolig voksen størrelse allerede etter 6–7 måneder.
Puduens forventede levetid er relativt kort siden det er et lite hjortedyr og utsatt for mange predatorer, sykdom, jakt og habitatødeleggelse. Under naturlige forhold er det få puduer som blir mer enn 4–5 år gamle, mens de i fangenskap kan bli 17–18 år.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.