Puddelovn, gammel flammeovntype for fremstilling av smijern (sveisjern) av råjern. I årene etter 1750 var jernindustrien i England opptatt av å utvikle prosesser for fremstilling av støpejern og smijern, der koks eller kull erstattet trekull. Utfordringen var at svovel og fosfor i kullet legerte seg med jernet og gjorde det sprøtt. I prosessens annen del ble karbonrikt råjern oksidert (fersket) til karbonfattig smijern.

Henry Cort patenterte puddelprosessen for oppgaven i 1794, en metode som i hovedsak var kjennetegnet ved at ferskingen skjedde på en herd bestrøket av flammer, men adskilt fra ildstedet, slik at jern og koks ikke var i direkte berøring. Videre var ovnen slik utstyrt at jernet kunne omrøres (pudles) under smeltingen, for å bli sikret god kontakt med de oksiderende gasser i ovnsrommet. Under prosessen ble jernet til en seig masse som ovnspasseren (pudleren) til slutt kunne brekke i store klumper med en særskilt brekkstang og løfte ut av ovnen. Pudlerenes arbeid ble i samtida sett på som noe av det mest fysisk anstrengende et menneske kunne utsettes for.

Puddelprosessen med puddelovn og annet utstyr ble en suksess som revolusjonerte smijernsproduksjonen, og var i bruk helt til bessemerprosessen overtok i årene etter 1855.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.