Puddelovn, gammel flammeovntype for fremstilling av smijern (sveisjern) av råjern. I årene etter 1750 var jernindustrien i England opptatt av å utvikle prosesser for fremstilling av støpejern og smijern, der koks eller kull erstattet trekull. Utfordringen var at svovel og fosfor i kullet legerte seg med jernet og gjorde det sprøtt. I prosessens annen del ble karbonrikt råjern oksidert (fersket) til karbonfattig smijern.

Henry Cort patenterte puddelprosessen for oppgaven i 1794, en metode som i hovedsak var kjennetegnet ved at ferskingen skjedde på en herd bestrøket av flammer, men adskilt fra ildstedet, slik at jern og koks ikke var i direkte berøring. Videre var ovnen slik utstyrt at jernet kunne omrøres (pudles) under smeltingen, for å bli sikret god kontakt med de oksiderende gasser i ovnsrommet. Under prosessen ble jernet til en seig masse som ovnspasseren (pudleren) til slutt kunne brekke i store klumper med en særskilt brekkstang og løfte ut av ovnen. Pudlerenes arbeid ble i samtida sett på som noe av det mest fysisk anstrengende et menneske kunne utsettes for.

Puddelprosessen med puddelovn og annet utstyr ble en suksess som revolusjonerte smijernsproduksjonen, og var i bruk helt til bessemerprosessen overtok i årene etter 1855.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.