Pubertet, tidsrommet fra de første tegn til kjønnsmodning melder seg og til full kjønnsmodenhet inntrer. De 2–3 årene fra kjønnsmodenhet har inntrådt til lengdeveksten avsluttes, kalles adolescensen. Av og til brukes denne betegnelsen om hele tidsrommet fra pubertetsutviklingen begynner til veksten opphører.

Puberteten innledes ca. 2 år tidligere hos jenter enn hos gutter, med vekst av bekkenskjelettet og begynnende brystutvikling, oftest mellom 9- og 10-årsalderen. Et års tid senere kommer behåringen omkring kjønnsorganene (pubes). Den første menstruasjonsblødning kommer gjennomsnittlig i vel 13-årsalderen (med normale variasjoner mellom 10 og 17 år), omtrent samtidig med behåringen i armhulene. Videre blir stemmen dypere, og det kommer tendens til kviser i huden (akne).

Hos gutter er de første tegn til pubertet en begynnende vekst av testiklene og litt senere av penis. Senere kommer behåringen omkring kjønnsorganene og i armhulene, stemmeskiftet og den urene huden. Full kjønnsmodenhet inntrer gjennomsnittlig i 15–16-årsalderen. Pubertetsutviklingen ledsages av en vekstspurt av ca. 2 års varighet, inntil veksten gradvis opphører når knoklenes vekstsoner lukkes under påvirkning av kjønnshormonene.

Man antar at pubertetsutviklingen igangsettes fra et bestemt område i de basale deler av hjernen (hypothalamus), som igjen stimulerer hjernevedhenget (hypofysen) til produksjon av de overordnede kjønnshormoner, de gonadotrope hormoner. Modningen av kjønnskjertlene (gonadene) skjer under disse hormoners innflytelse.

Puberteten har dyptgående psykiske virkninger som ofte er preget av uro, ustabilitet, kriser og konflikter. De unge i vår kulturkrets er ofte i et motsetningsforhold til tradisjonelle autoriteter som foreldre og lærere. De søker ofte kontakt med og knytter seg til jevnaldrende.

Begynner puberteten før ca. 8 år hos jenter og ca. 10 år hos gutter, taler man om for tidlig kjønnsmodning, pubertas praecox. Det kan skyldes sykdommer i basale deler av hjernen, i kjønnskjertlene eller i binyrebarken. Kjønnsutviklingen er i noen tilfeller komplett med muligheter for forplantning, i andre tilfeller bare delvis. Lengdeveksten er til å begynne med påskyndet, men veksten avsluttes tidlig.

Forsinket pubertet er ikke helt sjelden og kan være arvelig. Pubertetsutviklingen blir da normal når den kommer. Ufullstendig eller manglende pubertet forekommer ved sykdommer som fører til sviktende funksjon av de organer som er nødvendige for en normal pubertet (hypothalamus, hjernevedhenget, kjønnskjertlene). Hormonbehandling kan da være en hjelp. Også ved visse kromosomavvikelser, f.eks. ved mangel av eller overtallighet av et kjønnskromosom, kan puberteten utebli eller være mangelfull.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.