psofometer

For å måle støy som vanligvis har komponenter ved mange frekvenser må instrumentet korrigere for variasjonen i ørets følsomhet. Dette blir gjort ved å dempe støykomponenter ved frekvenser der det menneskelige øre har lavere følsomhet.

To standarder for psofometre er:

• Telefonpsofometer definert i ITU-T rekommandasjon O.41. I tillegg til korreksjonen for å tilpasse instrumentet til egenskapene til det menneskelige øre, tar instrumentet hensyn til den tekniske frekvensfølsomheten (frekvens-karakteristikken) til en typisk høretelefon i et telefonapparat. Måleavlesningen med dette instrumentet vil derfor beskrive støynivået slik brukeren oppfatter det når han eller hun lytter til høretelefonen.
• Radiopsofometer definert i ITU-R rekommandasjon BS.468. Også dette instrumentet er frekvenskorrigert for å tilpasse instrumentet til egenskapene til det menneskelige øre. Det skal ha en quasi-peak detektor, det vil si en detektor som måler toppverdier med en varighet over et fastlagt minimum tidsrom. Det dekker et større frekvensområde enn telefonpsofometeret og er blant annet brukt til å måle støy på kringkastingskanaler.

Nivå målt med telefonpsofometeret angis ofte med en p etter dB-symbolet; for eksempel dBmp (se desibel).

• kommunikasjonsteknologi
• hørenivå