Proturer, orden av entognater innen heksapoder. De ble tidligere regnet som insekter, men danner nå entognatene sammen med tohaler og spretthaler. Det er  kjent ca. 600 arter i verden, hvorav bare to fra Norge. Sammen med børstehaler regnes ofte disse primitive ordenene med til urinsektene, som alle er vingeløse.

Proturer er ganske små, bare 0,5- 2 mm lange. De er spesielle ved at de mangler antenner og øyne, i motsetning til tohaler og spretthaler.

Proturer er fargeløse eller gulhvite. Hodet bærer munndelene, som er trukket inn i et hulrom på undersiden. Mundelene består av mandibler og maxiller. De stikker ut av åpningen, og strekkes ut for å spise. Brystpartiet har tre ledd med ett par leddete føtter på hvert av dem. Det forreste beinparet er strukkett fremover, og erstatter antennenes følefunksjon. Den sylindriske bakkroppen hos de voksne har 12 ledd.

Forplantning foregår uten paring, men ved at hannen avsetter en kapsel med spermier på bakken. Hunnen tar den opp i sin kjønnsåpning. Proturer har ametabol utviking, dvs. en direkte utvikling, hvor de små stadiene ligner på voksne individer. Dyrene blir større gjennom hvert hudskifte. Utviklingen fra egg til voksen går gjennom fire larvestadier

Proturer er påtruffet i fuktig jord, i mose, blant visne blader, i torv, og under bark på morkne stubber eller stammer. Deres levevis er lite kjent, men noen arter suger ut sopphyfer. Med sitt skjulte levevis, og meget liten størrelse, er det ikke så lett å studere disse dyrene. Av de to artene som er funnet i Norge, hører en av dem til arten Eosentomon transitorium.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.