Protoplanetarisk tåke er gass som er sendt ut av en rød kjempestjerne i sin siste livsfase. En protoplanetarisk tåke er den tidligste fasen i utviklingen av en planetarisk tåke.
Slike tåker dannes i sluttfasen av livet til stjerner som har masse mellom 0,8 og 7 solmasser. Disse stjernene blir til røde kjempestjerner.
Røde kjemper er ustabile og sender ut store mengder gass. Gassen strømmer vanligvis ut i to jetstrømmer i motsatte retninger. Mekanismene bak disse strømmene er ikke forstått fullt ut. Den observerte gassen kalles en protoplanetarisk tåke. Protoplanetariske tåker er små og ses best i infrarødt lys, og er derfor vanskelige å observere.
Den protoplanetariske tåken er et kortlevd fenomen. Stjernen i sentrum av den protoplanetariske tåken fortsetter å utvikle seg. Den kaster av seg mer gass og det som er igjen av stjernen kollapser etter hvert til en hvit dverg.
Hvite dverger har svært høy overflatetemperatur og sender ut stråling som er energisk nok til å ionisere den omkringliggende gassen og får den til å lyse sterkt. Det er når stjernen er blitt varm nok til å ionisere gassen – en overflatetemperatur på mer en 30 000 kelvin – at gasskyen kalles en planetarisk tåke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.