Protoplanetarisk tåke
Den protoplanetariske tåken IRAS 20068+4051 avbildet av Hubble-romteleskopet. I sentrum av tåken befinner det seg en stjerne som er i sin siste livsfase. Tåken består av gass som stjernen har kastet av seg og som blir lyst opp av stjernen.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Protoplanetarisk tåke er gass som er sendt ut av en rød kjempestjerne i sin siste livsfase. En protoplanetarisk tåke er den tidligste fasen i utviklingen av en planetarisk tåke.

Slike tåker dannes i sluttfasen av livet til stjerner som har masse mellom 0,8 og 7 solmasser. Disse stjernene blir til røde kjempestjerner.

Røde kjemper er ustabile og sender ut store mengder gass. Gassen strømmer vanligvis ut i to jetstrømmer i motsatte retninger. Mekanismene bak disse strømmene er ikke forstått fullt ut. Den observerte gassen kalles en protoplanetarisk tåke. Protoplanetariske tåker er små og ses best i infrarødt lys, og er derfor vanskelige å observere.

Den protoplanetariske tåken er et kortlevd fenomen. Stjernen i sentrum av den protoplanetariske tåken fortsetter å utvikle seg. Den kaster av seg mer gass og det som er igjen av stjernen kollapser etter hvert til en hvit dverg.

Hvite dverger har svært høy overflatetemperatur og sender ut stråling som er energisk nok til å ionisere den omkringliggende gassen og får den til å lyse sterkt. Det er når stjernen er blitt varm nok til å ionisere gassen – en overflatetemperatur på mer en 30 000 kelvin – at gasskyen kalles en planetarisk tåke.

Navn

IRAS 18059-3211
Den protoplanetariske tåken IRAS 18059-3211 går også under navnet Gomez' hamburger på grunn av sin uvanlige form. Med tiden vil den bli til en planetarisk tåke.

Protoplanetariske tåker må ikke forveksles med protoplanetariske skiver. Protoplanetariske tåker kalles noen ganger preplanetariske tåker for å unngå forvirring.

Verken protoplanetariske eller planetariske tåker har noe med planeter å gjøre. Navnene skyldes at man tidligere misforstod dem til å være planeter når man så dem gjennom små teleskoper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg