På samme måte som genomikk er studiet av samtlige eller et stort antall av genene som foreligger i et genom, er proteomikk studiet av samtlige eller et stort antall av proteinene som utgjør proteomet, alle proteiner som et genom koder for. Proteomikk er i utgangspunktet vesentlig mer komplisert enn genomikk, siden genomet er relativt konstant i en organisme, mens proteomet vil variere med celletype og cellenes tilstand. For mennesket og andre dyr er en kompliserende og tilsynelatende paradoksal kjensgjerning at proteomet er vesentlig større enn genomet: i menneskegenomet koder tilsynelatende rundt 22 000 gener for opp mot 400 000 proteiner. Proteomikkens endelige mål er å fremskaffe en fullstendig oversikt over alle proteiner en organisme kan produsere, deres struktur og deres funksjon, innbefattet deres interaksjoner med hverandre og andre molekyler i cellen. De verktøy som forskerne benytter seg av for proteomikkstudier vil ofte være instrumenter og metoder som åpner for undersøkelser i stor skala av proteiners struktur og funksjon, f.eks. todimensjonal elektroforese av proteiner kombinert med massespektrometri, og bruk av proteinmikromatriser eller proteinbrikker, dvs. glassplater hvor et stort antall forskjellige proteiner er bundet på en ordnet måte, for å undersøke deres interaksjoner med andre proteiner og molekyler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.