Prostatakreft, den hyppigst forekommende ondartete svulsten hos menn i Norge. Årlig registreres ca. 4000 nye tilfeller. Det lever ca. 20 000 norske menn med diagnose prostatakreft, og årlig dør ca. 1100 av denne kreftsykdommen (2005). Prostatakreft forekommer sjelden før 50 års alder, og øker i hyppighet med stigende alder. Ca. hver 8. nordmann får påvist prostatakreft, vanligvis sent i livet. Det kan være en viss arvelig disposisjon, spesielt hvis to eller flere nære slektninger har utviklet prostatakreft før 60 års alder. Det er sannsynlig at mannlige kjønnshormoner (androgene hormoner) er nødvendige for at svulsten skal oppstå. Disse hormonene fremmer også svulstens vekst. Prostatakreft sprer seg særlig gjennom blodbanene til benvev, oftest til ryggsøylen. Ofte utvikler prostatakreft seg uten å medføre lokale symptomer og gir seg først til kjenne ved ryggsmerter forårsaket av spredning (metastaser) til ryggsøylen.

Ved påvisning i tidlig og lokalisert stadium kan mange pasienter helbredes enten ved kirurgisk fjerning av prostatakjertel og sædblærer, eller ved moderne, radikal strålebehandling. Andre lokalbehandlingformer, bl.a. frysebehandling regnes foreløpig som utprøvende. Risiko for spredning eller tilbakefall kan stipuleres ut fra utbredelse av svulsten i prostata (T-stadium), det mikroskopiske vekstmønsteret av kreftcellene (Gleason gradering) og av nivået av prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet. Radikal kirurgi anvendes ved de mest lokaliserte svulster, hos pasienter under ca. 70 år. Stråleterapi kan gis også ved litt mer avanserte svulster, og da ofte kombinert med hormonbehandling. Ca. 80 % av prostatakreftsvulstene vil skrumpe ved reduksjon av testosteronnivået til svulsten. Slik hormonendring kan skje enten medikamentelt (hyppigst nå), eller ved å fjerne testiklene. Ved spredning av prostatakreft gir slik hormonell manipulering bedring hos ca. 80 % av pasientene, men svulsten vil nesten alltid bli hormonresistent etter kortere eller lengre tid (bedring kan vare i årevis). Pasienter med spredning til skjelettet kan også ha god nytte av lindrende strålebehandling. Ved hormonresistens oppnår ca. halvparten av pasientene en viss bedring ved cellegiftbehandling.

Tidligere regnet man med at 30–40 % av alle pasienter med prostatakreft døde av sykdommen. Mange dør av andre årsaker selv om det er en viss aktivitet av kreftsykdommen, som kan utvikle seg langsomt og fredelig. Diagnosen stilles nå ofte i svært tidlig stadium, bl.a. ved påvisning av PSA ved blodprøve. Det kan da bli en vanskelig avveining om hvor inngripende behandling som skal startes, og når i forløpet. I enkelte situasjoner kan det være forsvarlig, og mest fornuftig kun å følge sykdommen nøye, og starte behandling først ved tegn på mer alvorlig utvikling. Behandlingsopplegget bestemmes nå vanligvis av spesialister i urologi og/eller onkologi, ofte med oppfølging i nært samarbeide med primærhelsetjenesten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.