Prosessforutsetning, vilkår for at en domstol skal kunne realitetsbehandle en sak. Det skjelnes mellom absolutte og relative prosessforutsetninger, og mellom generelle og spesielle prosessforutsetninger.

En absolutt prosessforutsetning er en prosessforutsetning som retten av eget tiltak skal påse at er til stede, for eksempel at retten er formelt kompetent til å behandle saken (domstolloven av 13. august 1915 § 36), herunder at saken er anlagt i riktig rettskrets (se verneting). Er saken anlagt for feil domstol, skal den også avvises. En sak som hører hjemme i tingretten, kan for eksempel ikke anlegges for Arbeidsretten og omvendt. Det er også en absolutt prosessforutsetning at ikke kravet i saken allerede er rettslig avgjort. Er en absolutt prosessforutsetning ikke til stede, skal retten avvise saken. Saken kan også avvises ved fraværsdom.

De fleste prosessforutsetninger er absolutte, men det fins også relative prosessforutsetninger som retten derimot bare skal ta hensyn til hvis de blir påberopt av en part.

En generell prosessforutsetning gjelder alle typer saker. Kravet om at retten må være kompetent til å behandle saken, er derfor både en absolutt og en generell prosessforutsetning. For enkelte typer saker fins det spesielle prosessforutsetninger. For at en arbeidstaker skal kunne anlegge sak om oppsigelse etter arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 § 17-4 må for eksempel nærmere bestemte frister overholdes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.