Propell, blader eller vinger festet til et nav for å omsette en roterende maskins ytelse til fremdrift i væske eller gass.

Forsøk med propell (skrue) istedenfor skovlhjul ble gjort av amerikaneren Stevens allerede 1802 og fortsatt også i andre land. Frem til 1830-årene hersket oppfatningen blant skipsfolk at propellens prinsipp var det samme som i vannskruen til Arkhimedes. De gamle kinesere var også inne på denne tanken, og det var bare et tilfelle at briten F. P. Smith fikk ødelagt sin skrue under en prøvetur i 1836, og dermed stod igjen med rester av tilnærmet form som en riktig propell. Svensken J. Ericsson fikk ideen samtidig og arbeidet videre med den. Det første propelldrevne skip (Great Britain) krysset Atlanterhavet 1845.

Omdreiningstallet for en skipspropell kan ligge mellom 60 og 400 per minutt; det holdes lavt for store og langsomme skip, høyt for små, hurtige fartøyer (f.eks. motortorpedobåter opptil 1600). Materialet er bronse eller rustfritt stål, for mindre påhengsmotorer ofte plast eller aluminium. Propellen kan ha vribare blad, dvs. at deres stilling på navet (stigning) kan forandres etter den fart som ønskes, og de kan stilles for akterovergang. På store og hurtiggående skip (passasjerskip, orlogsskip) må den nødvendige maskinkraft fordeles på flere maskiner og propeller (opptil 5).

På ferger og slepebåter hvor høy manøverevne er av særlig betydning, anvendes Voith-Schneider-propellen. Her er bladene montert vertikalt på en roterende skive som ligger i flukt med skipets bunn.

Flypropeller lages vanligvis av lettmetall eller komposittmaterialer, sjeldnere av tre. Har gjerne fra to til seks blad (av varierende lengde og bredde); løper normalt med ca. 1800–2500 omdreininger per min. Propeller som roterer med høy hastighet, er støyende; moderne propeller er derfor ofte langsomtroterende og støysvake. Propellen kan være anbrakt direkte på motorakselen, men på turbopropmotorer benyttes reduksjonsgir som gjør at propellen roterer langsommere enn turbinen som driver den. Ved stillbare (vribare) propellblad oppnår man størst mulig nyttevirkning under forskjellige flyforhold, idet bladinnstillingen kan avpasses etter omdreiningstall og flyhastighet, og fordi propellen under landing kan virke som luftbremse. Ofte benyttes propeller som roterer med konstant hastighet (constant speed propellers), dvs. at vridningen reguleres automatisk. Propellen kan være montert slik at den trekker flyet fremover (såkalt traktorpropell), eller den kan skyve flyet fremover (såkalt pusherpropell).

Propeller brukes også til andre formål, f.eks. til vifter, pumper, i vaskemaskiner osv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.