prinsippet om økosystemtilnærming/samlet belastning

Prinsippet om økosystemtilnærming/samlet belastning innebærer at påvirkningen et tiltak eller en aktivitet har på økosystemet må vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet blir utsatt for. 

Prinsippet har sitt utspring i internasjonal rett. Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter partene til å sikre biologisk mangfold, det vil si herunder variasjonen av at liv, herunder mangfoldet av arter, genetisk mangfold og mangfoldet av økosystemer. Partsmøtet under Konvensjonen om biologisk mangfold vedtok i 1998 12 prinsipper for økosystemtilnærming, for å bidra til gjennomføringen av konvensjonens forpliktelser. Prinsippet om økosystemtilnærming følger også implisitt av Grunnloven § 112 som slår fast som en rettighet at enhver "har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares." I de senere år er prinsippet også inkorporert i nasjonal lovgivning, ved at det er lovfestet i naturmangfoldloven § 10 og i havressursloven av 2008 § 7.

Det følger av naturmangfoldlovens § 10 at “En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.” Mens prinsippet her har en generell utforming slik at det får betydning i alle saker som har betydning for det biologiske mangfoldet (lenke) har prinsippet fått en mer spesifikk utforming i havressursloven § 7. Det følger av denne bestemmelsen at ved forvaltningen av viltlevende marine ressurser og det tilhørende genetiske materialet så skal det legges vekt på "ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde og biologisk mangfold."

Prinsippet om samlet belastning/økosystemtilnærming er etter § 7 i naturmangfoldloven et av flere miljørettslige prinsipper, slik som føre var prinsippet som skal "legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom." Det følger videre av bestemmelsen i § 7, at det skal fremgå av beslutningen at og hvordan denne vurderingen er gjennomført.  

Prinsippet har etter dette rettslig betydning både ved lovtolkningen og ved skjønnsutøvelsen etter naturmangfoldloven og annen sektorlovgivning,  i alle saker som har betydning for det biologiske mangfoldet. 

Lovfestingen av prinsippet om økosystemtilnærming/samlet belastning i naturmangfoldloven innebærer at virkningen av et tiltak slik som petroleumsvirksomhet, bygging av veier eller gruvevirksomhet med videre, ikke kan vurderes isolert. Det følger av bestemmelsen og er også presisert i forarbeidene til loven at man må vurdere påvirkningen ut fra den samlede belastningen som allerede har skjedd gjennom tidligere påvirkninger og mulige framtidige påvirkninger. At prinsippet skal gjelde som en retningslinje betyr at prinsippet må trekke inn i vurderingene, og tillegge vekt, men det kreves ikke at det alltid må få gjennomslag i avveiningen mellom miljøhensyn og andre hensyn og verdier og bli avgjørende for resultatet i den enkelte sak. 

Inge Lorange Backer, Naturmangfoldloven. Kommentar- utgave, Universitetsforlaget, Oslo 2010.

Hans Christian Bugge, Lærebok i miljøforvaltningsrett, 4. Utg., Universitetsforlaget, Oslo 2015. 

Ingvild Ulrikke Jakobsen og Tore Henriksen, Prinsippene om føre var og økosystemtilnærming – hvilken betydning har lovfestingen for marin ressursforvaltning? i Pro Natura Festskrift til Hans Christian Bugge, Inge Lorange Backer, Ole Kristian Fauchald og Christian Voigt  (redaktører), Universitetsforlaget, Oslo 2012. 

Nettsiden til konvensjonen on biologisk mangfold

Prinsippene for økosystemtilnærming vedtatt av Partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold 

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.