Det er bare allogen stamcelletransplantasjon som kan kurere sykdommen. Dette er en farlig behandling der noen dør av prosedyren. Derfor må man være nøye med utvelgelsen av dem som skal tilbys slik behandling. Den er bare aktuell under 70–75 års alder og bare hos dem som ellers har friske organer, som hjerte, lunge, nyrer og lever. Dessverre er myelofibrose en sykdom der transplantasjon har begrenset nytte i forhold til risiko. Grovt sett kan man si at en tredjedel dør av behandlingen, en tredjedel kureres og en tredjedel får tilbakefall eller opplever mislykket transplantasjon.
Primær myelofibrose deles inn i høy risiko, middels risiko og lav risiko etter hemoglobinnivå, antall hvite blodceller, andel umodne blodceller i blodet, hvilke mutasjoner som foreligger og om man har allmensymptomer eller ikke. De med lav risiko vil ikke bli tilbudt stamcelletransplantasjon fordi de kan leve lenge med sykdommen. De med høy risiko vil kunne ha god nytte av transplantasjon, og vil få tilbudet hvis de ellers er friske. For dem i middels risikogruppe er det vanskelig å bestemme hva som er rett behandling, og de blir vurdert i et eget fagråd (norsk gruppe for allogen stamcelletransplantasjon).
For de som ikke blir transplantert vil man kunne oppnå bedring av nivåene på blodcellene, miltstørrelse og allmennsymptomer ved bruk av cellegiften hydroksyurea eller januskinase 2- (JAK2-) signalveishemmer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.