Preventiv politikk, begrep utviklet av den amerikanske samfunnsforskeren Harold D. Lasswell. Ifølge Lasswell er mennesker stort sett irrasjonelle, noe som fører til konflikter i samfunnet.

Den preventive politikk skal forebygge dette ved at samfunnet ledes av profesjonelle og nøytrale ledere. Slik skal den politiske arenaen bli mer rasjonell og preget av konsensus.

Lasswells teori om preventiv politikk har flere likhetstrekk med idealstaten til filosofen Platon, og har tydelige meritokratiske trekk.

En av grunnpilarene i demokratiet er at mennesker selv skal dømme hva som er i deres interesse. Men personlighetsforskningen som Harold D. Lasswell viser til, hevder at mennesker ofte ikke er i stand til å ta valg som er i deres beste interesse. Dette medfører, ifølge teorien, at mennesker prøver å oppnå lykke med irrelevante lindrende midler, som igjen skaper politiske mål som ikke er til deres eget beste.

Videre argumenterer Lasswell for at politikken er en irrasjonell arena, der ulike grupperinger kjemper for sine egoistiske ideer. Denne utfordringen ønsker Lasswell å motvirke med det han kaller preventiv politikk.     

Siden mennesker i Lasswells øyne er dårlige til å dømme egne interesser, må de som styrer staten ha en spesiell utdannelse, og solid erfaring med alle slags folk som lever i et samfunn.

Lederen må ha kompetanse til å forholde seg nøytralt til alle aktører i samfunnet. Målet med preventiv politikk er at samfunnsvitenskapen og politikken skal bli en vitenskap med større grad av konsensus.

Lasswell hevdet at preventiv politikk gradvis ville få respekt blant mennesker som respekterer objektive funn.

Teorien om preventiv politikk har blitt kritisert for at den følger premissene til psykoanalysen. Dersom mennesker flest er i stand til å ivareta egne interesser forsvinner mye av grunnlaget til preventiv politikk.

Den har også blitt kritisert for å være selvmotsigende. Dersom de fleste mennesker ikke er rasjonelle, er da Lasswells teori om preventiv politikk rasjonell?

Preventiv politikk har blitt sammenlignet med totalitære ideologier som nazismen og kommunismen, fordi elitestyret blir rettferdiggjort med at det er til ”folks beste”.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.