Små pressglass fra omkring 1850. Ukjent produksjonssted. Muligens Sverige, Tyskland eller Norge.

.

Pressglass er en produksjonsmåte for glass der seigflytende glassmasse fylles i en metallform som presses sammen. Teknikken ble lansert i USA i 1825. Til Norge kom pressglasset omkring 1838. Pressglassprodukter fylte en viktig funksjon for hermetisering av matvarer.

Teknikk og produksjon

Glass

Ølglass i pressglassmønsteret Turbin. Ble produsert ved Hadeland Glassverk fra annen halvdel av 1800-tallet og fra 1899 ved Høvik Verk. Turbin ble laget i både Norge og utenlands, og det kan derfor være vanskelig å skille ulike produsenter fra hverandre.

Glass

Produktark over pressglassmønstrene Kolsås og Vesta. Fra Hadeland Glassverk produktkatalog 1933/1935.

Glass

Pressglassproduksjonen er blitt utviklet siden introduksjonen i 1825. Opprinnelig foregikk produksjonen slik at en anfanger kom med glassmasse til mesteren. Massen ble helt ned i en metallform og mesteren klippet av riktig mengde glassmasse. En stempel presset så glassmassen på plass. Etter noen sekunder ble så formen snudd opp ned med bunnen opp og foremålet tatt ut av formen til nedkjøling i en ovn. Eldre pressglass har ofte skarpe kanter etter metallformens skjøter.

Senere er pressglassproduksjonen blitt mer industrialisert. Flytende glassmasse fylles automatisk i metallformer i eksakt mengde og trykkluft presser massen ut i alle hulrom. Det fører til et rent glass uten luftbobler og ujevnheter.

Historie

Pressglassproduksjonen oppsto i USA. I 1825 patenterte den amerikanske oppfinneren John P. Bakewell en maskin for å presse glass. De første produktene var møbelhåndtak. Den nye produksjonsmetoden ble videreført av andre produsenter, noe som straks resulterte i rimelig, masseprodusert glass. Et par år senere begynte Deming Jarves ved Boston and Sandwich Glass Company produsere pressglass med intrikate mønster.

I Sverige ble pressglassteknikken introdusert i 1830-årene. Hvilket glassverk som var først er usikkert. Reijmyre Glasbruk begynte produksjonen rundt 1837 og Skönviks Glasbruk omtrent samtidig. Etter hvert kom en rekke svenske glassverk til å bruke pressglassmetoden. To av de fremste var Eda Glasbruk og Elme Glasbruk. Sistnevnte hadde stor suksess med Edvin Ollers design.

Samtidig med funksjonalismens gjennombrudd omkring 1930 ble elektriske kjøleskap introdusert til et bredere marked. Mat kunne oppbevares kjølig og holdbarheten økte. Den svenske kjøleskapsprodusenten Electrolux kom i 1930 med stabelbare oppbevaringsbokser i pressglass, produsert ved Eda Glasbruk. I slutten av det samme tiåret utviklet den Bauhaus-utdannede industridesigner Wilhelm Wagenfeld modellen Kubus som lignet på den svenske modellen.

De tidligste pressglassene til forbrukermarkedet var ofte rikt ornamentert, og ikke sjelden skulle de etterligne eksklusivt skjærslepent glass. Under modernismens påvirkning i mellomkrigsårene ble pressglasset alt mer redusert for pynt.

Pressglass i Norge

Glass
Willy Johansson hadde stor suksess med pressglass-serien Siri for Hadeland Glassverk.

De første norske pressglassproduktene ble utført ved Gjøvik glassverk omkring 1838. Da ble det laget propper til «pulver glass». Disse ble presset i messingformer. I 1842 antas det første drikkeglasset å ha blitt produsert, et ølglass som rommet rundt 3 desiliter. Gjøvik glassverk ble lagt ned et par år senere og den tidligste produksjonen er foreløpig lite dokumentert.

Omkring 1853 startet produksjonen av pressglass ved Hadeland Glassverk. Firmaet hadde tidligere i hovedsak laget flasker, apotekerglass og sylteglass. I perioden fra 1855 og til slutten av 1870-årene stod de to svenskene Carl Nyqvist og Carl L. Schmidt bak mesteparten av pressglassproduksjonen på Hadeland. I 1867 kom en omfangsrik produktkatalog som illustrerer mange pressglassmodeller. Populært var sukkerkopper, drikkeglass, asjetter og skåler av ulike slag. Samtidig gikk glasset fra å være noe som hørte borgerskapet til, til å bli allemannseie.

I 1899 ble driften av pressglass overført fra Hadeland Glassverk til Høvik Verk. Flere av de faglærte arbeiderne flyttet samtidig til Høvik, deriblant den kjente pressglass-spesialisten Konrad Nyquist. Alle produkter tidligere produsert ved Hadeland ble videreført til Høvik Verk. Samtidig vokste behovet for husholdningsglass til hermetikkvarer. I 1902 begynte produksjonen av sylteglassmodellen 1802. Det var forgjengeren til det som senere fikk navnet Norgesglass. Sylteglasset ble opprinnelig formblåst, men fra omkring 1906 ble det utført som pressglass. Et av firmaets mest kjente produkter var Sverre Pettersens pressglass-serie Nordlys som kom på markedet i 1930. I 1933 ble produksjonen av pressglass nedlagt på Høvik og overdratt til Hadeland Glassverk. Etter andre verdenskrig vitaliserte Hadelands designer Willy Johansson pressglasset med storselgeren Siri. Severin Brørbys serie Furu, også den på Hadeland, slo godt an i 1970-årene.

Magnor Glassverk var det også en forholdsvis stor produksjon av pressglass. Flere modeller antas å ha blitt importert fra svenske glassverk, deriblant Eda Glasbruk. Magnors designer Arne Lindaas formga i 1950 en fiskeformet skål for sild som ble en stor suksess. I 1970-årene solgte hans serie Havrett meget godt for det samme glassverket.

Det er også vært produksjon av pressglass ved Drammens Glassverk. Firmaet produserte i hovedsak husholdningsglass, deriblant Norgesglass i en periode.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Carbol, Vlastimil og Bo Simmingsköld (1981). Gammal och ny teknikk för handgjort glas. Del 1 Formgivning och dekorering i hyttan, Glasteknisk utveckling AB
  • Fikkan, Jan (2016). Norsk presset glass 1840–1940 : «Jakten på Anna», Novus Forlag
  • Lie, Inger-Marie (1977). Hadelandsglass 1850–1900, C. Huitfeldt Forlag
  • Lindblad, Thomas og Anna Livén West (2011). Funkisglas : Pressat och blåst, Signum
  • Christiansen, G. E. (1939). De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin (1739–1939), H. Aschehoug & Co.
  • Friis-Petersen, Bjørn (red.) (1963). Glass og keramiske produkter : Varehåndbok, Norges Glass- og Stentøihandleres Forbund

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg