pressgjeng

Pressgjeng var væpnede grupper av menn som hadde som oppdrag å verve mannskap til marinens fartøyer på 1600-, 1700- og 1800-tallet. I krigstid ble pressgjenger benyttet av de fleste europeiske sjøfartsnasjoner. Den største utbredelsen fantes i Storbritannia og Irland. Og på grunn av den tallrike britiske marinens, Royal Navys, umettelige mannskapsbehov, ble den her også praktisert i fredstid.

I Storbritannia begynte praksisen med pressgjenger i 1664, under opptakten til den andre krigen mellom Storbritannia og Nederland, og pågikk helt fram til Frankrikes nederlag i Napoleonskrigene i 1815. Royal Navy tok først og fremst sjøfolk fra den britiske handelsflåten, men også enkelte fra andre europeiske land. Dersom de var gift med en engelsk kvinne eller hadde tjenestegjort mer enn to år på et engelsk handelsskip, var de lovlig vilt. De som oftest ble utsatt for pressgjengene var såkalt «kvalifiserte menn med erfaring fra sjøen mellom 18 og 55 år». Det hendte også at folk som ikke var sjømenn ble presset, men det var mer sjelden.

Praksisen med å presse folk til tjeneste i Royal Navy ble sterkt kritisert av de som mente at det var i strid med den britiske grunnloven. I motsetning til mange av landene på kontinentet, hadde ikke Storbritannia verneplikt. Og til tross for vedvarende og sterk motstand mot praksisen i opinionen, ble pressing gang på gang vurdert som lovlig av domstolene. Praksisen var vital for å kunne opprettholde Royal Navys styrke, og dermed også vital for Storbritannias sikkerhet og innflytelse i verden.

At Royal Navy presset sjøfolk fra amerikanske skip ble en kilde til sterk splid mellom Storbritannia og de tretten nordamerikanske koloniene i årene før uavhengighetskrigen 1775 til 1783. Den amerikanske marinen praktiserte likevel selv pressing under denne krigen. I forkant av krigen i 1812 ble britenes pressgjenger igjen kilde til spenning mellom USA og Storbritannia. Men i 1815 var det altså slutt. Når Frankrike ikke lenger var fienden kunne Royal Navy sterkt redusere antall fartøyer. Selv om den britiske marinen aldri formelt ga avkall på retten til å anvende pressgjenger var et nytt rekrutteringssystem som sikret marinen mannskapene de trengte på plass da Krimkrigen med Russland brøt ut i 1853.