Betegnelsen «presiøs» ble brukt om omgangsformer og språkbruk i Frankrike i første halvdel av 1600-tallet.

Portrett av Julie d'Angennes (Madame de Rambouillets datter) utkledd som en heltinne fra Urfés roman "L'Astrée" av Claude Deruet. Falt i det fri (Public domain)

«La préciosité» (presiøsiteten) var en litterær strømning som var knyttet til selskapeligheten i salonger som ble holdt av aristokratiske kvinner der man tok avstand fra en ny og mindre raffinert omgangstone som hadde oppstått ved hoffet under Henrik 4s regjeringstid. Markisen av Rambouillet, som hadde gått lei av hofflivet, holdt den mest kjente av disse salongene i sitt palé Hôtel de Rambouillet i Paris. Denne salongen, som fikk navnet la Chambre bleue (det blå kabinett), ble gjestet av maktpersoner som kardinal Richelieu, og betydningsfulle forfattere som Jean Chapelain, Pierre Corneille, Madame de Sévigné, Madame de La Fayette, Georges Scudéry og Madelaine Scudéry. Her handlet det om å definere en livskunst med gode manerer som en motpol til vulgaritetene man kunne finne i den burleske litteraturen. Salongens gjester søkte gjerne å imitere litterære modeller som heltene i Urfés hyrderoman L'Astrée, og fikk kallenavn som om de var romanhelter. I tillegg diskuterte de hvem tidens nøkkelromaner egentlig handlet om.

«Les précieuses» (de presiøse) var kvinner som dyrket åndfull og korrekt konversasjon om kjærlighetens vesen og kvinnenes situasjon. De var også kjent for en særegen, ofte affektert språkbruk, rik på metaforer, omskrivninger og neologismer. For eksempel kunne de omtale tenner som «munnens møblement» («l'ameublement de la bouche»). Disse trekkene finner man igjen i den såkalte presiøse litteratur, som omfatter romaner, dikt og brev. Madeleine de Scudéry regnes som den fremste representanten for denne litteraturen. Under klassisismen, i annen halvdel av 1600-tallet, kom de presiøse idealene i vanry. Molière spottet dem for eksempel i komedien Les Précieuses ridicules (1659). I dag har man oppdaget at de presiøse kvinner ofte hevdet «feministiske» ideer som var svært radikale for sin tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.