pragmatikk (språkvitenskap)

Pragmatikken tar mål av seg å analysere og forklare en rekke fenomener som inngår i naturlig språkbruk.

Eksempel: En ytring som Hun dro til banken krever pragmatisk kunnskap og logiske slutninger for at mottakeren skal kunne forstå hva som menes. For det første må det avklares hvem pronomenet hun refererer til. For det andre er substantivet banken tvetydig, og det må avklares om det dreier seg om en finansinstitusjon (bank) eller et grunt område i sjøen (banke). For det tredje er verbet flertydig, og det må avklares om det dreier seg om dra i betydningen «reise», «forflytte seg», eller partikkelverbet dra til, som betyr «slå». Dessuten kan Hun dro til banken ytres for å kommunisere noe indirekte, for eksempel at den som hun refererer til ikke er hjemme akkurat nå, eller at hun snart vil ha penger til å betale tilbake det hun skylder.

I praksis vil denne typen flertydighet sjelden føre til problemer, fordi mottageren bruker sin kognitive kapasitet og erfaringsbakgrunn til å tolke ytringene. Men en pragmatisk teori søker å forklare hvordan slike såkalte inferensielle prosesser er mulige, hvordan de foregår, og hvordan de avhenger av hverandre.

Det finnes en rekke ulike pragmatiske fenomener, det vil si fenomener der det i ytringssituasjonen kommuniseres noe mer eller noe annet enn det som sies ordrett.

Noen eksempler:

• Referansetilordning (Hun sover = Erna sover)
• Entydiggjøring av flertydige leksemer (Veska er rådyr = Veska er svært dyr (ikke et dyreslag))
• Tolkning av ellipse og ytringsfragmenter (Skjønner! = Jeg skjønner hva du mener)
• Begrepsjustering (Brumm var svart over hele seg = Brumm var mørk av søle over hele seg)

Disse pragmatiske prosessene bidrar til ytringens grunnleggende proposisjon.

Andre pragmatiske fenomener kan bidra med meningsinnhold som går ut over dette:

• Implikatur (Matrosen skriver i loggboka Kapteinen var edru i dag => kapteinen pleier å være full)
• Implisitt talehandling (Kan du ta ut av oppvaskmaskina? => Du skal ta ut av oppvaskmaskina)
• Ironi (Om et rotete rom: Ja, her var det ryddig)

Tolkningen av enkelte ord påvirkes av konteksten på en spesielt systematisk måte. Dette gjelder blant annet deiktiske uttrykk, som her, nå og hun, og pragmatiske markører som jo, men og åh. Denne typen ord har fått spesielt mye oppmerksomhet innenfor pragmatisk forskning, selv om deres iboende betydning er et spørsmål som tilhører semantikken.

Lingvistisk pragmatikk har sitt faghistoriske utgangspunkt i språkfilosofien, og en av pragmatikkens forløpere kan sies å være den klassiske retorikken.

Moderne lingvistisk pragmatikk kan med en viss rett sies å ha sitt opphav i Ludwig Wittgensteins teori om sammenhengen mellom språk, mening og virkelighet, slik denne er formulert i hans annet hovedverk Philosophische Untersuchungen fra 1953. Andre viktige bidragsytere innen pragmatisk teori er språkfilosofene John Langshaw Austin, som formulerte talehandlingsteorien, og særlig Herbert Paul Grice, som formulerte sin teori om sammenhengen mellom språk og mening, og som innførte det grunnleggende begrepet implikatur. Grice regnes som den første som forsøkte å forklare hvordan det er mulig å kommunisere noe annet eller noe mer enn det som sies direkte.

• språkvitenskap
• språkfilosofi
• Paul Grice
• John Austin
• relevansteori
• samtaleanalyse
• diskursanalyse