Prærieklapperslange
Prærieklapperslange
Av /Shutterstock.

Prærieklapperslange er en reptilart i slekten klapperslanger, som hører til hoggormfamilien og underfamilien gruveslanger. Det er en litt over én meter lang giftslange som forekommer midtre og vestre deler av USA øst for Rocky Mountains, og lengst sør i Kanada og nord i Mexico. Som andre klapperslanger, har den en rangle på halen som den klaprer med når den føler seg truet.

Faktaboks

Uttale
prˈærieklapperslange
Vitenskapelig navn
Crotalus viridis
Beskrevet av
Constantine Samuel Rafinesque-Schmaltz, 1818
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

De voksne er normalt i overkant av en meter lange, men kan unntaksvis bli inntil 162 centimeter. Vekten ligger mellom 227 og 361 gram. Hodet er trekantet og halsen slank. Fargen er svært variabel, men bunnfargen er ofte lysebrun. På ryggen har den mørkebrune flekker, ofte med en tynn, hvit innramming. En mørk stripe strekker seg fra øyet til munnviken på hver side, og to lyse striper er også ofte å se i ansiktet. Noen individer kan ha et grønnlig skjær i bunnfargen. Mønsteret gjør den godt kamuflert. Skjellene har kjøl. Underarten hopiklapperslange er noe mindre enn prærieklapperslangen.

Ranglen

Som klapperslange har den et rangleapparat på spissen av halen som består av tynne hornringer, rester fra tidligere hamskifter, som er stukket inni hverandre. Når klapperslangene føler seg truet, vibrerer de med denne ranglen og produserer da en kraftig, klaprende lyd.

Sansing

Som alle gruveslangene, har den en dyp gruve (grop) på hver side av hodet mellom øynene og neseborene. I disse gruvene ligger åpninger for svært følsomme sanseorganer som registrerer varmestråling. De fleste gruveslangene er nattaktive bakholdsjegere, men med sine varmefølsomme sanseorganer kan de lett registrere varmblodige byttedyr med stor nøyaktighet i mørket. De registrerer byttedyrets avstand, retning og størrelse ved hjelp av disse organene.

Utbredelse

utbredelse av prærieklapperslange
Utbredelse av prærieklapperslange (Crotalus viridis). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av prærieklapperslange

Prærieklapperslanger en av de mest utbredte klapperslanger i midtre og vestre deler av USA og kan være svært vanlig lokalt. Den forekommer også i sørlige deler av Canada og det nordlige Mexico. I Canada forekommer den lengst sør i Alberta og Saskatchewan. Utbredelsen i USA befinner seg hovedsakelig øst for Rocky Mountains, med vestlig grense i Idaho, Wyoming, Colorado og det østlige Arizona. Østgrensen går gjennom Nord- og Sør-Dakota, det vestlige Iowa, Nebraska, Kansas, Oklahoma og sentrale deler av Texas.

Habitat

Prærieklapperslangen forekommer fra 100 til 2895 meter over havet (Colorado). Den forekommer i forskjellige landskapstyper, men gjerne i områder med store steiner og hulrom i bakken gravd ut av diverse gnagere. Den kan opptre såvel i åpne områder (prærie) som i skogsområder, kløfter (canyons), elveskrenter (arroyos). De mest benyttede levestedene er imidlertid tørre med et beskjedent plantedekke. Den tilbringer mye tid i ganger som ulike gnagere har gravd ut under bakken. I varmt vær er den vanligvis nattaktiv, mens den kan opptre på dagtid i kjøligere perioder. Om vinteren hibernerer den i hulrom under bakken. Lengden av hvileperioden varierer geografisk og er gjerne dobbelt så lang i Dakota som i Texas.

Status

Arten regnes ikke som truet, og bestanden er anslått til over 100 000 individer. Lokalt er det imidlertid registrert tilbakegang av enkelte bestander.

Føde

Gnagere utgjør en betydelig andel av føden: mus, rotter, jordekorn, præriehunder og kaniner. Den kan også ta fugler og stundom amfibier og reptiler, inkludert andre slanger.

Formering

Arten føder levende unger, normalt 4 – 12 per kull, men inntil 25 unger er påvist. Fødselen skjer i perioden august til oktober. Av og til kan flere gravide hunner samle seg i en hule for å føde. Nyfødte unger er 22 – 28 centimeter lange. Prærieklapperslangen reproduserer ikke ikke årlig, men annenhvert år i sørlige områder og hvert tredje eller fjerde år i nord.

Gift

Arten er giftig i likhet med alle arter i hoggormfamilien. Giften er en sterk blodgift som kan sprøytes inn i store mengder i offeret. Giften kan også til en viss grad påvirke overføring av nerveimpulser.

Systematikk

Prærieklapperslangen utgjør trolig et artskompleks. Systematikken er omdiskutert og ikke avklart. I 2003 ble bestandene vest for Rocky Mountains utskilt som egen art Crotalus oreganus, mens C. viridis øst for fjellene ble delt i to underarter, prærieklapperslange C. v. viridis og hopiklapperslange C. v. nuntius.

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Dyr Animalia
Rekke Ryggstrengdyr Chordata
Underrekke Virveldyr Vertebrata
Klasse Krypdyr/reptiler Reptilia
Orden Skjellkrypdyr Squamata
Underorden Slanger Serpentes
Familie Hoggormfamilien Viperidae
Underfamilie Gruveslanger Crotalidae
Slekt Klapperslanger Crotalus

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

prærieklapperslange
Crotalus viridis
GBIF-ID
8945077

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg