Pikseltetthet er et mål på tetthet av piksler (billedelementer) på et digitalt bilde. Tettheten blir normalt angitt som antall piksler per tomme, som forkortes ppi (av engelsk pixels per inch).
Faktaboks
- Også kjent som
-
ppi, ppcm
Eksempler på digitalt bilde er dataskjerm eller en TV-skjerm. Ved utskrift av et bilde på et papir er det vanlig å angi tettheten i dpi (dots per inch). Tettheten kan også angis i ppcm, det vil si piksler per centimeter.
Enheten ppi blir sammen med dataskjermens størrelse og oppløsning et mål på hvor skarpt bildet er. Størrelsen på en skjerm oppgis i tommer, målt diagonalt på skjermen.
En telefon med en billedskjerm på 6,3 tommer og en oppløsning på 720×1280 piksler vil gi en pikseltetthet på cirka 233 ppi. Dette regnes som en brukbart skarp skjerm, men de individuelle pikslene vil være synlige hvis man ser godt etter. For en billedskjerm på 4,8 tommer med samme oppløsning blir tettheten cirka 305 ppi. Tettheten blir dermed større, og hver enkelt piksel mindre, siden det samme antall piksler fordeles på et mindre areal.
I normal leseavstand vil et øye ikke kunne se en høyere tetthet enn rundt 400 ppi. Det betyr at en økning av pikseltettheten utover 400 ppi ikke vil bidra til økt opplevelse av skarphet. For lengre leseavstand vil den maksimale grensen for opplevd økt skarphet være lavere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.