Postførsel i Norge med hest og slede.
Hesten hadde lenge en viktig rolle i framføring av post over hele verden.
Postførsel i Norge med hest og slede.
Av /Norges Postmuseum.

Postverk er statlige eller private institusjoner som opprinnelig ble etablert for befordring av brev. Senere kom befordring av annen informasjon, blad, pakker, postkort, formidling av penger og utførelse av andre tjenester.

Faktaboks

Etymologi
post av latin posita statio equorum, ‘utpekte holdeplasser for hester’ (i Romerriket)
Også kjent som

postvesen, posten, postorganisasjon

Norge fikk et statlig postverk i 1647, se Postverket i Norge. I 2002 ble postverket omgjort til aksjeselskap, se Posten Bring. Regler om postformidling i Norge finnes i lov om posttjenester (postloven) som trådte i kraft 1. januar 2016. For å formidle postsendinger til og fra utlandet kreves egne avtaler, se postsamarbeid over landegrensene.

Historie

Modell av tysk postvogn i Postmuseets eie. Denne diligensetypen hadde også plass til reisende.
.
Tysk "keiserlig" postskilt avbildet i Postmuseet.
.
Lisens: CC BY 3.0

I oldtiden fantes institusjoner til befordring av meldinger fra sted til sted. På viktigere ruter mellom hovedstedene og provinsene ble det opprettet stasjoner, og meldingene ble brakt fra stasjon til stasjon av løpere eller ryttere. Dette systemet nådde sin høyeste utvikling i Romerriket under keiserne.

Oldtidens postverk var imidlertid bare bestemt til befordring av embetsmenns og statens depesjer (skriv). Innretninger som skulle besørge privat korrespondanse oppstod først i middelalderen, og disse utgikk ikke fra staten, men fra særlige interessekretser: universitetene, klostrene og handelsborgere i byene.

Folkeopplysningen utviklet seg med veksten i handel og etablering av industri, og det viste seg at et velfungerende postverk ble en forutsetning for en vellykket samfunnsutvikling: De land som tidlig oppnådde en høy kultur, hadde forholdsvis tidlig også et ordnet postverk.

Thurn und Taxis

Fyrstehuset Thurn und Taxis regnes som pioner for moderne postvesen.

Franz von Taxis (1459–1517) var tysk rikspostmester fra 1489, og opprettet året etter den første regulære postforbindelse mellom Innsbruck (senere Wien) og Brussel, utvidet til Italia 1516. Han grunnla det første regulære postvesen hvor brev kunne sendes mot avgift, og sysselsatte i perioder inntil 20 000 postmenn i Spania, Tyskland, Østerrike, Italia, Ungarn og Nederlandene. I perioden 1867–1911 innløste de berørte statene disse postprivilegier mot store erstatninger.

Utvikling av statlige postvesen

Gammelt norsk postskilt.
Gammelt norsk postskilt.
Av .
Norsk postskilt fra rundt 1920
Norsk postskilt fra rundt 1920

Thurn und Taxis var lenge eneste postorganisasjon i Europa. Først på 1500-tallet oppstod nasjonale postverk organisert av staten og under dens kontroll. Frankrike fikk sitt i 1576, England i 1590 og Russland i 1630. I Norden ble det danske postverket etablert under Christian 4. i 1624, det svenske av rikskansler Axel Oxenstierna i 1636, og det norske i 1647 av stattholder Hannibal Sehested. Finland fikk statlig postverk i 1638, og Island i 1776.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berrum, Hans (1902): Norges posthistorie 1647-1719. Cappelen.
  • Berrum, Hans (1906): Norges posthistorie 1720-1814. Cappelen
  • Johannessen, Finn Erhard & Lars Thue (1997): Alltid underveis : Postverkets historie gjennom 350 år, 2 b.
  • Schou, August (1947): Postens historie i Norge

Kommentarer (2)

skrev Frode Hammer

Hei! Jeg skulle gjerne ha funnet en oversikt over Postens (general-) direktører og informasjonssjefer og deres funksjonstid. Både de som ble rekruttert fra Postverkets/Postvesenets egner rekker og blårussen som kom inn rundt årtusenskiftet.

svarte Johan Seglsten

Hei. Kjenner ikke til at det finnes en slik enkel oversikt. Når det gjelder navn på lederne er det nok mulig å rekonstruere.
Når det gjelder informasjonssjefer har jeg liten oversikt etter at Postverkets første informasjonssjef, Bjørn Storberget, ble pensjonist. Mvh Johan

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg