Lovens formål er «å legge til rette for at brukere over hele landet skal få tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester, og et likeverdig tilbud av leveringspliktige tjenester til overkommelig pris, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser».
I 2016 ble det åpnet for å gi konsesjon til andre enn Posten Norge (nå Posten Bring). Da kom blant annet PostNord inn på markedet.
Antall omdelingsdager (dager det bringes ut post) er regulert i loven. I 2016 ble antall omdelingsdager redusert fra seks til fem. I 2020 ble det ytterligere redusert til annenhver dag.
Det følger av § 5 at de som har myndighet etter loven er Kongen (det vil si regjeringen), departmentet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Myndigheten kan utpeke en eller flere tilbydere som da har ansvar for leveringspliktige posttjenester. Regelmessig formidling mot vederlag av postsendinger krever konsesjon, som gis av departementet (§ 4).
Postloven slår også fast at postnummersystemet skal forvaltes av myndighetene (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) som en offentlig fellesressurs.
Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for en postoperatør, har varig taushetsplikt om det vedkommende får kjennskap til om postsendingers avsendere, mottakere og innhold, så langt ikke annet følger av lov. Uavhengig av taushetsplikt kan politiet åpne en postsending for å se om den inneholder narkotika (§ 13).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.