postnummer

Postnummersoner
/Store norske leksikon.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Postkodesystemer i verden
Blå land har postnummer (består av bare tall), røde land har postkoder (blanding av tall og bokstaver), grå land har ikke postnummer.
Postkodesystemer i verden
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0
En bie tjente som veileder i postnummerkampanjen i 1968.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Postnummer er et kodesystem for postsortering. Postnummer inngår som en viktig del av adressen, og skal påføres av avsenderen.

Norge har postnummer med fire siffer. Det første sifferet angir en av de ni postsonene som landet er inndelt i, annet siffer en mindre region, tredje siffer området innen regionen og siste siffer selve poststedet. I de større byene er nummersystemet bygd opp på bydeler og gater. For post til utlandet skal landeforkortelsen («bilkjennetegnet») tilføyes som prefiks.

Dersom det er hensiktsmessig kan større kunder (postmottakere) tildeles eget postnummer noe som forenkler sorteringen i siste ledd.

Postnummerstrukturen ble utviklet av Postverket, det senere Posten Norge. Systemet forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som en offentlig fellesressurs.

Historikk

Tyskland innførte postnummer i 1941, men det var først fra rundt 1960 at flere andre land fulgte etter. I Norge ble postnummer først innført 18. mars 1968. Denne våren fikk kontorer og samtlige husholdninger tilsendt en egen postnummerkatalog og det ble lansert en stor kampanje med oppfordring til å benytte postnummer. For Oslo var det fra 1963 innført et eget sonesystem hvor etter hvert tolv omdelingsdistrikter fikk et sonetall bak Oslo som postadresse. Også Oslo fikk postnummer fra 1984 og sonetallene kunne etter hvert sløyfes.

Strukturen er beholdt, men en del steder har fått nye postnummer. Fra 1. mars 1999 fikk rundt 30 prosent av adressatene nye postnummer som følge av Postens investering i nye sorteringsmaskiner og etablering av nye sorteringsrutiner. Interessant er at selv om et poststed legges ned, kan nummeret fortsatt være i bruk.

Postnummerets nytteverdi

Kodepult som ble benyttet mens det ennå var halvautomatisk sortering.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

For postkunder som ble oppfordret til å skrive inn denne tallkoden på sendingene, var det ingen åpenbar nytteverdi. Men for postverket kom en formidabel gevinst – i to etapper, som også postkundene fikk nytte av.

Postverket anskaffet en egen sorteringsmaskin som ved hjelp av frimerker med fosfor eller fluor kunne gjøre stempling og sortering helautomatisk, og umiddelbart gjorde 20 personers jobb. Den arbeidet i faser:

  • Først ble store, tykke sendinger skilt ut.
  • Brevene ble så «snudd og vendt» til frimerkene sto i samme posisjon.
  • Og til slutt ble brevene stemplet.

Deretter ble brevene kodet – med fire siffer – og sortert til adressestedet. Senere ble det anskaffet nye maskiner som kunne lese postnummer uten koding, såkalte OCR-lesere (optical character recognition), med ytterligere bemanningsreduksjon.

Innføring av postnummer ga muligheter for maskinell sortering av stadig større andel av posten – også pakkepost. Naturlig nok var ikke sorteringspersonalet ubetinget begeistret for nyordningen. Trass i store investeringskostnader, kom gevinsten på tre områder:

  • Antall sorteringsarbeidere med høy fagkompetanse kunne reduseres betraktelig.
  • Det kunne benyttes ufaglærte ressurser i større utstrekning.
  • Postnummer ga større leveringssikkerhet og reduserte feilsendingskostnader.
Postnummer, fargekodet etter de to første sifrene
.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Frode Hammer

Hei! Du skriver at "Fra 1984 ble sonetallene sløyfet og Oslo fikk postnummer som landet for øvrig."
Det er vel ikke fullstendig korrekt. Sonetallene ble (anbefalt) brukt også en tid etter at Oslo også fikk 4-sifrede postnummer. Så falt vel bruken sonenumrene bort litt etter litt.

svarte Johan Seglsten

Hei. Er usikker på om dette er en faglig eller språklig kommentar. Leksikonet skal jo gi en kort forklaring. I situasjonen var var det ett budskap til kundene, noe annet er hva Posten nyttiggjorde seg i praksis. Det er mulig at det hadde blitt tydeligere ved å snu setningen: Også Oslo fikk postnummer fra 1984 og sonetallene kunne etter hvert sløyfes.

svarte Frode Hammer

Det var en god omskriving!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Postverk

Johan Seglsten