possement

Av .

Possement er trådarbeider omspunnet med silke, ull, bomull, gull- eller sølvtråd som snorer, bånd, dusker lisser og frynser. Possement brukes også om knapper trukket med tråder, flate bånd som i dag kalles agraman, og flettede galoner og tresser som ofte brukes for å angi grad på militæruniformer.

Faktaboks

uttale:
possemˈent
etymologi:
av fransk

Possement kom trolig til Europa fra Østen og allerede i nordisk bronsealder finner vi gjenstander i lignende teknikker. Faget finnes i borgerbok for Bergen fra 1617 til 1657, men etter det har nok possementarbeid i Bergen blitt utført av knappemakere ettersom fagene har mange likhetstrekk og uklare skillelinjer.

Possement var svært utbredt fra 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet og ble brukt på både innredningstekstiler som gardiner og på møbler i tillegg til på klær, blant annet uniformer. Possementvevning foregår i spesielle vevstoler eller maskiner, men ble tidligere håndverksmessig utført av possementmakere. Possementarbeider benyttes av møbeltapetserere som en dekorativ avslutning og for å skjule stiftekanter.

Ordet possement kommer via fransk passementerie fra det italienske passamano som betyr det som passerer gjennom hånden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg