Polyelektrolytter, forbindelser der det i molekylene finnes et stort antall ioniserbare grupper. Et godt eksempel er polypeptider og proteiner, som inneholder mange aminogrupper, karboksylgrupper og eventuelt andre ioniserbare grupper. Studiet av polyelektrolytters fysisk-kjemiske egenskaper er av betydelig interesse for biokjemi og fysiologi.

Mange syntetiske polymerer er også polyelektrolytter, f.eks. ammonium- og alkalisaltene av polyakrylsyre. Når disse løses i vann, vil dissosiasjon gi negative karboksylatgrupper på polymermolekylene. Andre polymerer, som f.eks. polyetylenimin, gir positive grupper. Slike polyelektrolytter blir bl.a. brukt som tykningsmidler og flokkuleringsmidler. Ionebytterharpikser kan til en viss grad også betraktes som polyelektrolytter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.