Et påvirkningsmiddel utenom de parlamentariske kanalene har vært gatedemonstrasjoner. I noen tilfelle har de bidratt til politiske endringer, som da regjeringen Boc gikk av i februar 2012 og regjeringen Ponta gikk av i november 2015. Allerede vinteren og våren 1990 demonstrerte studenter og andre i Bucureşti for et klarere brudd med den kommunistiske fortiden. I juni endte det med at flere tusen gruvearbeidere med myndighetens hjelp ble transportert til byen for å «rydde opp» og fikk offisiell takk av den nyvalgte president Iliescu. Hendelsene ble kalt «mineriader» etter det rumenske ordet for gruvearbeider, miner. Slike måter å møte protester på bidro til at Romanias internasjonale prestisje sank, etter at sympatien med landet hadde vært sterk etter den blodige omveltningen i desember 1989.
Senere har gatedemonstrasjoner ved flere anledninger bidratt til å påvirke den politiske utviklingen. Et eksempel er de store demonstrasjonene som begynte i januar 2012 etter at en ny helselov hadde åpnet for ytterligere privatisering av helsevesenet, en utvikling som en populær statssekretær og organisator av akuttberedskapen hadde advart mot. President Băsescu bad på direktesendt fjernsyn statssekretæren om å gå av, hvilket han gjorde. De store gateprotestene som fulgte i mange byer, og som raskt også ble knyttet til andre spørsmål, førte både til at loven ble trukket tilbake og regjeringen Boc gikk av. Ved parlamentsvalget senere samme år seiret koalisjonen av de to største opposisjonspartiene den gang, sosialdemokratene og de nasjonalliberale.
Et annet eksempel på at gateprotester har ført til politiske endringer, skriver seg fra november 2015. Etter at et stort antall ungdommer var omkommet i en brann i klubblokalet Colectiv i București 30. oktober, ble det reist spørsmål om brannsikkerhet og offentlige godkjenninger av byggearbeider. Store gatedemontrasjoner anklaget det politiske systemet for en korrupsjonskultur. Statsminister Ponta, som det var mye misnøye med på forhånd, gikk av og ble etterfulgt av en regjering som ikke sprang ut av de politiske partiene, men som var sammensatt av fagfolk («teknokrater») under ledelse av Dacian Cioloș, og som skulle styre til neste parlamentsvalg høsten 2016.
Andre store protestaksjoner har også influert på politikken, men uten at regjeringer har gått av eller politikken lagt helt om. Det gjelder de mange demonstrasjonene i 2017 og 2018, som særlig var rettet mot korrupsjonskulturen og rettssystemet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.