politisk ressurs

Politisk ressurs er de midler som kan brukes for å påvirke politiske vedtak, og dermed til å ha politisk makt.

I et demokrati som det norske er stemmeretten en ressurs alle har og har like mye av. Men andre ressurser spiller en rolle også i norsk politikk, som kontroll over kapital, over ekspertise og over vitale samfunnsfunksjoner. Flygeledere, kraftstasjonsingeniører og renovasjonsarbeidere kan sies å ha det siste.

Å ha kontroll over beslutningsposisjoner, for eksempel i regjering eller byråkrati, over posisjoner i andre organisasjoner som for eksempel i kraft av å ha mange medlemmer har stor påvirkningskraft, eller over posisjoner i viktige meningsdannende organisasjoner som de store mediebedrifter, er også viktige ressurser.

På det individuelle plan kan alle personlige egenskaper som har betydning for ens påvirkningskraft også være politiske ressurser.

Ikke minst fordi det moderne samfunn er så spesialisert og teknologiavhengig, blir sabotasjemulighetene større; evnen til å stanse viktige samfunnsfunksjoner gjennom streiker, blokader, boikott og liknende er derfor også en ressurs av (potensiell) betydning.

Kontroll over fysiske maktmidler, og grupper villige til å bruke dem (som geriljabevegelser), er en viktig ressurs i mange samfunn.

I undersøkelser av maktfordelingen i et samfunn vil kartleggingen av ressursfordelingen være en viktig del av undersøkelsene.