Polio, poliomyelitt, egentlig poliomyelitis anterior acuta, eller bare polio, som nå er den vanlige betegnelsen. Polio er en akutt, smittsom sykdom, forårsaket av et virus (poliovirus) som angriper de motoriske nervecellene i ryggmargens forhorn og derfor kan fremkalle lammelser.

De første beskrivelser av sykdommen slik vi kjenner den, stammer fra tyskeren J. von Heine (1840) og svensken O. Medin (1887). I 1908 isolerte K. Landsteiner sykdommens smittestoff hos aper, og i 1949 klarte amerikaneren J. F. Enders å identifisere virus og dyrke det i vevskultur. For dette fikk han og hans medarbeidere Nobelprisen i 1954, samme året som J. E. Salk fremstilte sin vaksine av drept virus. 1956 lagde A. B. Sabin sin vaksine av levende virus.

Smittespredningen skjer ved hoste i det akutte stadium, men virus utskilles i flere uker med avføringen, og hvis de hygieniske forhold er dårlige, er dette en viktig spredningsmåte, særlig i utviklingslandene. Av dem som blir syke, er det få som får lammelser, i enkelte epidemier mindre enn 1 %. Som regel går lammelsene helt eller delvis tilbake, men i en del tilfeller vil det være restlammelser resten av livet. I senere tid er det blitt klart at det kan utvikle seg alvorlige følgetilstander selv etter mange års symptomfrihet.

I det akutte stadium består behandlingen i ro og hvile, eventuelt sikring av viktige livsfunksjoner. Deretter begynner rehabilitering f. eks. i form av fysioterapi, som fortsetter så lenge det er bedring, dvs. i måneder eller år. Støttebandasjer eller operative inngrep kan bli nødvendig. Ved lammelser av åndedrettsmuskulaturen må man ofte bruke behandling med egne pusteapparater, respiratorer.

Som følge av vaksinasjon er sykdommen nå nærmest utryddet i store deler av verden. Siden sykdommen fremdeles må anses som en alvorlig trussel, er det viktig at høy vaksinasjonsdekning opprettholdes også i de landene der sykdommen er utryddet.

For å skaffe bedre behandlingsmuligheter for poliorammede i Norge ble derfor Landsforeningen mot poliomyelitt stiftet i 1947. De siste omfattende polioutbruddene i Norge fant sted tidlig i 1950-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. februar 2013 skrev Anne-Margit Bull

Hei

Jeg har kommentar til hvem om først beskrev poliomyelitt. Den første som beskrev poliomyeltt som en epidemi, var nordmannen Andreas Christian Bull (1840 - 1920). Legger ved link til et par referanser fra Tidsskriftet for Den norske legeforening.

http://tidsskriftet.no/article/210737



Her er utdrag fra Tidsskriftet:

I en medisinalberetning fra Sør-Odal fra året 1868 beskrev Bull en særegen epidemi som han diagnostiserte som meningitis cerebrospinalis acuta. Han behandlet 14 pasienter, 12 var barn. Omtalen var en utførlig beskrivelse av en epidemi med poliomyelitt. Bull beskrev sykdommens ulike stadier. Legene hadde da ikke viten om at dette var en smittsom sykdom som hadde sete i ryggmargen. Det var første gang en epidemi med poliomyelitt ble beskrevet i Europa. Beretningen forble ukjent i mange år.



En annen artikkel fra Tidsskriftet: http://tidsskriftet.no/article/462850/

sitat:

Norges og verdens første polioepidemi er beskrevet fra Sør-Odal i 1868.



Se også Folkehelsa rapport, referanse nr 235: http://www.fhi.no/dav/5a8dfa36c1.pdf



Andreas Christian Bull var min oldefar, og min far fortalte meg om hans oppdagelser.



Med hilsen



Anne-Margit Bull

7. februar svarte Bjørn Myrvang

Artiklene og poliomyelitt og om polio i henholdsvis "Store norske leksikon" og "Medisinsk leksikon" skal samordnes og revideres . I den reviderte teksten vil epidemien i Sør-Odal bli omtalt.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.