polarvier

Polarvier har et omfattende nettverk av forveda stengler i selve underlaget eller noe lenger ned. Greinene over jordflata er inntil tre centimeter lange. Hovedgreinene er et par millimeter tjukke, rødbrune og glatte og uten hår. Bladene til plantene er runde eller eggforma med glatt overflate og glatt bladkant. Bladene er mørkegrønne på oversida og noe lysere grønne under. Nervene i bladet er lite framtredende, men midtnerva og et par sidenerver er tydelige.

Som andre arter i slekta Salix er musøre særbu, og hannaks og hunnaks sitter på ulike planter. Blomsteraksene er mellom en halv og én centimeter lange og kulerunde eller litt avlange. Hannaksene er først klart røde før pollenknappene åpner seg, men blir gule når pollenet kommer til syne. Hunnaksene domineres tidlig i blomstringa av hvithårede fruktknuter og de røde griflene og arrene. I frukt får hunnaksene sterkt røde kapsler og behåringa er mindre framtredende. De ørsmå frøa har en dusk av ullhår festa til basis slik at de spres godt med vind.

Polarvier er begrensa til områder med baserik berggrunn i fjellet. Polarvier finnes i snøleier som normalt smelter ut i slutten av juni eller seinere, men arten finnes ikke i de aller seinest smeltende snøleiene. I tillegg kan polarvier av og til finnes på berghyller, noen ganger også under skoggrensa.

Siden utbredelsen er begrensa til baserike områder er forekomsten spredt, men polarvier finnes i hele fjellkjeda. Polarvier har arktisk utbredelse rundt hele jorda, men mangler på Grønland og Island. Polarvier finnes på Bjørnøya og er en meget vanlig plante på Svalbard.

Polarvier produserer nektar og trolig bidrar både insektpollinering og vindpollinering til plantenes seksuelle reproduksjon og frøsetting. I tillegg reproduserer polarvier vegetativt ved hjelp av jordstenglene.

• vier
• vierslekta
• vierfamilien