polarisering - politikk

Polarisering er i politisk sammenheng en betegnelse for økende eller skarpere motsetninger mellom de viktigste aktørene i et politisk system, for eksempel de politiske partiene. Betegnelsen kan også brukes om situasjoner der velgerne i et demokrati i større grad enn før stemmer på relativt radikale eller ekstreme kandidater eller partier.

Faktaboks

uttale:
polarisˈering

I Tyskland under Weimarrepublikken skjedde det for eksempel en rask politisk polarisering i kjølvannet av Wall Street-krakket i 1929, etter hvert som den økonomiske krisen spredte seg til Europa. Det skjedde både ved at relativt moderate partier til høyre og venstre i det politiske landskapet ble mer uenige i sentrale politiske spørsmål, og ved at velgerne i større grad sluttet opp om ekstreme partier som åpent ønsket å erstatte demokratiet med en diktatorisk styreform. Det skjedde både ved at kommunistpartiet (KPD) styrket seg på bekostning av sosialdemokratene i SPD, og i enda større grad ved at liberale og konservative partier på høyresiden mistet mesteparten av sin oppslutning til nazistene i NSDAP.

Nærmere vår egen tid har flere land i Europa opplevd en foreløpig mindre dramatisk form for politisk polarisering, ved at moderate og etablerte partier i mange tilfeller har mistet oppslutning, mens nye og særlig høyrepopulistiske partier har styrket seg. Det har også skjedd en polarisering i amerikansk politikk siden århundreskiftet, men da innad i de to største partiene; mens representanter for det demokratiske partiet i Kongressen har blitt gradvis mer venstreorienterte, har representanter fra det republikanske partiet blitt mer høyreorienterte. Denne utviklingen har i tillegg skutt fart etter at republikaneren Donald Trump ble valgt til president i 2016.

Denne politiske polariseringen står i kontrast til den depolariseringen som fant sted i Vest-Europa og Nord-Amerika i tiårene etter andre verdenskrig. Fram til 1990-tallet var politikken i vestlige land preget av stadig svakere motsetninger mellom høyre- og venstreorienterte partier og svekket oppslutning om radikale og ekstreme partier. Denne utviklingen har imidlertid snudd etter århundreskiftet, men ikke like tydelig eller i like stor grad i alle vestlige land.

Også utenfor Europa har flere land opplevde skarpere ideologiske motsetninger eller økende oppslutning om ytterliggående partier etter århundreskiftet. Blant annet har fundamentalistiske bevegelser, for eksempel islamistiske og hindunasjonalistiske grupperinger, styrket seg i flere land. Økende motsetninger mellom politiske grupperinger som ønsker demokratiske reformer og religiøs toleranse, og andre grupperinger som ønsker å bevare ikke-demokratiske styreformer eller religiøse lederes makt i samfunnet, har i flere tilfeller ført til voldelige sammenstøt mellom væpnede militser og borgerkrig.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg