pockelseffekten – Store norske leksikon

Pockelseffekten er at når visse stoffer utsettes for et elektrisk felt, endres stoffets brytningsindeks slik at dobbeltbrytning kan finne sted. Størrelsen av endringen er proporsjonal med den elektriske feltstyrken.

Effekten ble først beskrevet av den tyske fysikeren Friedrich Pockels i 1893.

Effekten opptrer i visse krystaller som litiumniobat.

Det er nødvendig med et sterkt elektrisk felt for å få en endring av brytningsindeksen, Δn, som har praktisk betydning. Målinger med ulike krystaller har gitt verdier av (Δn)/n mellom 10^-6 og 10^-4 for en elektrisk feltstyrke på 10⁶V/m.

Pockelscelle

Pockelseffekten utnyttes i pockelsceller. En pockelscelle inneholder ikke bare en krystall der pockelseffekten opptrer, men også en polarisator. En slik innretning kan brukes på mange måter. Den kan endre fasen av lysbølgene, deres amplitude, og den kan rotere polarisasjonsplanet til lys som passerer gjennom den.

Anvendelser

Pockelsceller benyttes blant annet i fiberoptisk utstyr.

En pockelscelle med en polarisator kan brukes til å rotere polarisasjonsplanet for lys 90 grader i løpet av et nanosekund. Det kan utnyttes til å konstruere ekstremt raske lukkere som kan veksle mellom å være åpne og lukket i løpet av nanosekunder. Dette kan brukes digitalt til å formidle informasjon. Pockelsceller har også vært brukt i sammenheng med avspilling av DVD-plater.

Les mer i Store norske leksikon

polarisert lys

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Optikk

Johannes Skaar

Professor, Universitetet i Oslo