Plystreskjære er en fugleart som finnes i Australia og på Ny-Guinea. Den er en svart og hvit spurvefugl som ligner en del på skjære, og på engelsk kalles arten derfor Australian magpie (australsk skjære). Den er likevel ingen nær slektning av skjære, som er en kråkefugl.
Plystreskjære tilhører gruppen slakterfugler som enten regnes som en egen familie eller som en underfamilie av svalestærfamilien. Den er 37–43 centimeter lang, har et vingespenn på 65–85 centimeter og veier 212–360 gram. Det vitenskapelige slektsnavnet Gymnorhina kommer fra gresk og refererer til at denne slekten mangler fjær foran neseborene, mens artsnavnet tibicen kommer fra latin og kan oversettes til «fløytespiller» grunnet lyden den lager. Det er registrert ni ulike underarter.
Plystreskjæra har sin naturlige utbredelse i Australia og mindre deler av Ny-Guinea. I Australia er den utbredt over store deler av landet, utenom deler av den vestlige delen. De ulike underartene opptar ulike deler av utbredelsen til plystreskjæra. Arten ble introdusert til New Zealand rundt 1860. Den har der spredt seg over store deler av landet og blir sett på som en fremmedart. Arten er også introdusert til Fiji.
Hekkingen kan foregå i store deler av året, oftest en gang mellom juni og mars. Arten hekker i grupper, der unger fra tidligere kull gjerne blir med og hjelper foreldrene. Reiret bygges av hunnen og har en diameter på 30–50 centimeter. Hunnen legger tre–fire egg som hun ruger i omtrent tre uker. Ungene mates av alle de ulike gruppemedlemmene, men mest av hunnen. Ungene blir i reiret i omtrent én måned. Reirparasittisme, der andre fugler legger egg i reiret til plystreskjæra, forekommer. Det er stort sett fikengjøk som står for denne reirparasittismen. Det er i tillegg vanlig at hanner fra andre grupper er genetisk far til noen av ungene. Genetiske studier viser at denne andelen kan være nær 60 prosent hos enkelte grupper.
Plystreskjæra har en svært imponerende og variert sang, og den etterligner ofte andre fuglearter. Sangen kan vare i over en time og kan nå en lydstyrke på opptil 80 desibel (dB). Plystreskjæras lyd har blitt inkludert i populærkultur og barnebøker.
Plystreskjæra er omnivor (alteter). Den spiser for det meste invertebrater som mark, snegler, edderkopper og en rekke insekter. Den kan også spise mindre vertebrater som firfisler, små fugler og pattedyr. Den spiser også frosker, som den introduserte agapadden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.