Plasmaproteiner, proteiner som finnes i blodplasma. Plasmaproteiner utgjør en viktig del av blodet og omfatter mange forskjellige typer proteiner som atskiller seg fra hverandre både hva angår sammensetning, molekylstørrelse og funksjon. Noen er bygd opp utelukkende av aminosyrer (enkle proteiner). Andre inneholder i tillegg en fettdel (lipoproteiner) eller en karbohydratdel (glykoproteiner). Disse siste plasmaproteiner hører til de sammensatte eller konjugerte proteiner. De enkle proteiner blant plasmaproteiner kan deles inn i grupper, bl.a. på grunnlag av sine forskjellige fysisk-kjemiske egenskaper. En vanlig grovinndeling har tre hovedgrupper, nemlig albuminer, globuliner og fibrinogen. Globulinene kan igjen grovt deles inn i alfa-, beta- og gammaglobuliner. Samlet inneholder plasma 7–8 g plasmaproteiner per 100 ml. Av dette utgjør albuminene ca. 4–5 g per 100 ml, globulinene ca. 2–3 g per 100 ml og fibrinogen ca. 0,3 g per 100 ml.

De ulike plasmaproteiner har forskjellige funksjoner. Noen plasmaproteiner, bl.a. albuminene, fungerer som materiale for oppbygging og vedlikehold av organismens celler. Disse plasmaproteiner brytes ned til aminosyrer eller til brokker bestående av relativt få aminosyrer (peptider), for så av cellene å settes sammen til den typen proteiner disse trenger. Noen plasmaproteiner er transportproteiner, som f.eks. frakter med seg små mengder av viktige metaller, slik som jern og kobber.

Blant globulinene, og særlig blant gammaglobulinene, finnes de såkalte antistoffer, som er viktige for organismens beskyttelse mot infeksjoner. Blant plasmaproteiner finnes også i små mengder en rekke viktige hormoner. Videre er noen av plasmaproteinene av enzymatisk art. Mengden av disse i plasma kan øke i forbindelse med ulike sykelige tilstander, noe som utnyttes diagnostisk.

Fibrinogen er et viktig element i de mekanismer som bidrar til å stanse blødninger (hemostasemekanismene). Under påvirkning av enzymet trombin, hvis forstadium finnes i plasma, spaltes fibrinogenet, slik at det blir dannet uløselig fibrin. Fibrinmolekylene polymeriserer og danner et trådet nett, en såkalt blodlevre eller blodkoagel.

Størstedelen av plasmaproteinene dannes i leveren. Antistoffene eller immunglobulinene syntetiseres imidlertid særlig av såkalte plasmaceller. Hormonene dannes i de forskjellige indresekretoriske eller endokrine kjertler. Plasmaproteiner omsettes forholdsvis raskt, og de blir derfor raskt nydannet. Ved underernæring eller ved for liten proteintilførsel i kosten kan nivået av plasmaproteiner i blod senkes betydelig. Plasmaproteinene er med på å gi blodet dets seighet, viskositet. Videre vil plasmaproteiner, som er såkalt kolloidalt løst (se kolloider) og har forholdsvis stor molekylvekt, bare i liten grad trenge igjennom veggen i de minste blodårene. Derfor gir de et såkalt kolloidosmotisk trykk over de små blodårenes vegg, noe som vil gi en tendens til at vann trekkes ut fra vevene og inn i disse blodårene. Dermed er plasmaproteinet med på å opprettholde væskebalansen mellom blod og vev. Ved et riktig lavt nivå av plasmaprotein i blodet foreligger det en tendens til ødem, dvs. for stor ansamling av væske i vevene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.